I am Legend

Jeg er så lei av zombier! Og jeg har ikke en gang sett de fleste klassikerne. Ex-menneskene er alltid like: bleke, ekle, skrikende, siklende og hyper-raske. Sist så vi det i 28 days later og oppfølgeren 28 Weeks Later, filmer som forøvrig minner ALTFOR mye om den aktuelle dystopiske sci-fi-storfilmen med Will Smith ved roret.

Smith er alene i New York, hans “Ground Zero”, etter at hele mennesketheten har blitt utryddet av et virus som ironisk nok utviklet seg fra en kur mot kreft. Som vanlig advares det litt mot vitenskapen, men denne gangen er det egentlig minimalt med samfunnskritikk. Det filmen scorer på er atmosfære. Will Smnith er ”Ånden som går” gjennom byen med sin trofaste ”Ulv” ved sin side. Hvordan klarer han å holde ensomheten på avstand? Hvordan makter han å beholde likevekten? Dette er interessante tema, og slutten er passende, om enn klisjefylt (har du sett Armageddon?), men filmen som helhet blir litt intetesigende.

3:10 til Yuma

Det er sjelden jeg blir begeistret for en western, men 3:10 til Yuma sugde meg inn fra første øyeblikk. Med to av de mest volatile mannlige skuespillerne for tiden, skulle det også bare mangle. Morsomt er det også at begge er kjent for å ha manglende sans for humor. Her møtes de ihvertfall, i dørgende seriøs moralsk kamp, som glir over i buddy-territorium på en overraskende gripende måte.

Crowe får sjansen til å sjarmere og sjokkere som revolvermannen Ben Wade, mens Bale er den skadeskutte bonden (og skarpskyteren) som vil gjøre det rette overfor familien og loven. Foto og komposisjon er nydelig gjennomført – vi kommer uvanlig nær på karakterene og handlingen, det rister i svingene på dilligencen.

Nestlederen i Crowes gjeng, Ben Foster, er utsøkt campy og sadistisk på samme tid – hver gang han åpner munnen, holder vi pusten.Legg til en birolle av Peter Fonda og du kan ikke be om stort mer.

Simpsons - kunne vært en bedre movie

For en hardbarka fan av tegneserien gjennom 15 år er det veldig merkelig å plutselig se de gule figurene overalt i byen, ja, i alle land jeg befinner meg. De har ikke spart på reklamebudsjettet!

Og i mine øyne har filmen lyktes før jeg ser den på lerretet.

Men når jeg nå har sett den, og det har gått noen timer siden pulsen har lagt seg, har jeg en innvending:

Historien burde vært bedre. Simpsons er et ensemble, og derfor mener jeg de burde brukt det mer og kanskje lagd en slags SHORT CUTS-liknende ensemble-film. Det vi så nå har vi sett altfor ofte før, med Homer som driter seg ut. Bifigurene fikk liten spilletid. Det var litt som i den nye HARRY POTTER-filmen, det de fleste får noen replikker hver. Jeg savner alle selv om alle er med...

Flanders som far til Bart har vi også sett før.

Og en slags parodi på katastrofefilmer er unødvendig. Fortell deres egen historie.

Musikken er som alltid herlig, med en POTTER-inspirert parodi.

De små gagsene underveis er bra.

Og filmen er flere hakk over alt annet som vises denne sommeren.

Gå og se den, så satser vi på at den neste blir bedre.

Bergman

De fleste har vel fått med seg at den svenske filmregissøren Ingmar Bergman døde for en kort stund siden. Han var nok den mest markante kulturpersonlighet i Sverige etter Astrid Lindgren. Det hun gjorde for å få barn glade, gjorde Bergman for å få voksne til å gå inn i sine depressive sinn og kanskje hente ut noe godt.

Den beste filmen hans jeg har sett, heter SMULTRONSTÄLLET, eller WILD STRAWBERRIES på engelsk. Hovedpersonen er en gammel mann som foretar en reise til noen i familien samtidig som han tenker tilbake på barndommen og minner derfra. Det blir altså en reise i flere retninger. Filmen er forsiktig, tempoet er rolig, men den har så mye: eleganse, kjærlighet, vennskap og humor. Spesielt for oss som skjønner svensk, vil vi plukke opp de morsomme nyansene i det som sies. Jeg så den sammen med noen amerikanere, og de lo ikke så mye som meg. De satt der, tause og alvorlige. Det er vanskeligere å le når det ikke er bakrunnslatter selvfølgelig...

Så unn deg denne Bergman-klassikeren om det er den eneste filmen hans du kommer til å se.

Ellers er FANNY OG ALEXANDER et bra sted å starte; en familiesåpe fra gamle dager.