7/12 SYKKELTYVENE

Det er en utbredt misforståelse om tittelen på denne italienske neorealistiske perlen fra 1948. Til og med Mattis Øybø kaller filmen "Sykkeltyven" i sin roman fra 2009, KARIN OG KAREEM, som handler om filmskapere og -entusiaster. Men filmen heter SYKKELTYVENE, og det ligger en vesensforskjell her. For filmen viser oss at alle, selv de hederligste, kan bli tyver, kan bli forbrytere. Filmen handler om at vi må prøve å forstå HVORFOR noen blir en tyv, hvilke forhold og grunner som ligger bak. Da skiftes fokus fra en enkelthendelse til situasjonen i et helt samfunn.

Vi er i etterkrigstidens Italia og de fleste sliter med å få endene til å møtes. Vår helt får en jobb som plakatklistrer. Han kan nå forsørge familien sin. Lykke! Det er ett problem: han må ha sykkel, ellers får han ikke jobben.

Filmens handling går over bare en dag, og vi får møte mange personer og samfunnslag. Selve historien er bare et påskudd for å vise oss situasjonen akkurat i denne perioden. Men historien griper, den også.

SYKKELTYVENE lå lenge på kritikeres topp 5-liste. Den har sunket litt, men den står fortsatt soms en påle i filmhistorien, med direkte linje til dogme-filmene og den nye mumblecore-bevegelsen i USA (WENDY OG LUCY, anmeldt tidligere, er vel egentlig en moderne versjon av SYKKELTYVENE.)

6/12 FOOD INC.

Dokumentar om mat. Det er en voksende bevegelse i USA nå som springer ut av bondemarkedene de har hatt i mange år, der folk selger og kjøper organisk, egenprodusert mat, mest grønnsaker og frukt. Det er jo et faktum at det er dyrere med sunn mat enn med burgere.

Filmen er ikke så spennende og innholdsrik som jeg hadde forventet. Men jeg lærer en del. Vi hører fra bønder som har blitt presset av store produsenter, ja, vi hører mye om hvordan disse produsentene har tatt over kontrollen. Men det er også noen lyspunkter: Walmart har begynt å selge økologiske produkter fordi forbrukerne kjøper det. Så mye er opp til oss. Det vi kjøper, vil butikkene ta inn.

5/12 DEPARTURES

Den japanske Oscar-vinneren fra 2009 (beste utenlandske film) er en underlig miks. Den har et alvorlig tema (døden, å finne seg selv, å legge fortiden bak seg), men med overdrevne komiske elementer, spesielt et overspill fra hovepersonen.

Kan en musiker få et nytt liv som begravelsesseremonimester? Eller er det så tabubelagt at de rundt ham vil støte ham vekk?

Filmen er glitrende på sitt mest poetiske og seriøse. Det er nydelig cello-musikk og vakkert fotografi. Men altså veldig variabel.

4/12 MOON

Se på bildet. Sam Rockwell er alene. Og han bærer denne filmen. Dette er årets smale film, årets science fiction. Ja, andre var større og mer påkostede. Denne er et lite kammerspill med en skuespiller. Den vet hva den vil. Og den gjennomfører med stil.

Vi er i fremtiden. Sam Rockwell har vært 5 år på månen (der menneskene får energien sin fra) og har bare noen dager igjen. Men så blir han utsatt for en liten ulykke.

Gode filmer gir et sug i magen og tankestoff som varer en stund. Det er derfor vi ser film.

3/12 IN THE LOOP

Litt oppskrytt satire fra maktens korridorer, dette. IN THE LOOP er filmet dokumentarisk, vi er en flue på veggen, og lite blir forklart. Det er deilig å ikke bli undervurdert som seer. Humoren er stort sett verbal, men også forskjellene i temperament mellom USA og UK kommer tydelig fram. Mitraljøsesatire. Steve Coogan har en herlig cameo i filmen, der kontrastene i politikken kommer tydelig fram.

2/12 MOZART & THE WHALE

Norske Petter Næss (ELLING) fikk lage amerikansk film, men den led en ublid skjebne. Den lå på hylla lenge, og da den først kom, var det uten noe særlig markedføring. Så fint da å se at filmen har verdi. Det er en søt historie a la BENNY & JOON, en kjærlighetsfortelling mellom to mennesker som ikke har så lett for å komme nær andre. De har nemlig asbergers syndrom. Da forstår vi også hvorfor ELLING-regissøren fikk oppdraget. Hollywood tenker sånn.

Filmen har et lett indie-preg, med pussige karakterer og morsomme hverdagssituasjoner. Klarer Mozart å temme hvalen? Se filmen.

1/12 ACCEPTED

Noen ganger trenger man en enkel og deilig komedie. Og denne er ikke dum. Den spekulerer ikke så mye i banning og sex og å sprenge sømmelighetsgrenser. Den forteller en historie og fokuserer på det. Hovedpersonen, spilt av Justin Long (for øvrig det eneste lyspunktet i Kevin Smiths ZACK & MIRI MAKE A PORNO), kommer ikke inn på noe college etter videregående. Da starter han like godt opp sitt eget, for alle som har havnet i samme situasjon. De lager kurskatalogen selv, med emner som "sitte stille uten å gjøre noe", "skateboard-stup" og andre ting jeg ikke huser, noen mer seriøse enn andre.

Helt akseptabel.

DETTE GLEDER VI OSS TIL I 2010

Det er alltid filmsnacks å glede seg til:

1. WHERE THE WILD THINGS ARE.
Rett rundt hjørnet. Det er der de er.

2. THE LOVELY BONES
Slitsom bok, men Peter Jackson skuffer ikke når det gjelder metafysikk og spenning.

3. UP IN THE AIR
Jason Reitmans tredje. Han treffer alltid indie-blink.

4. TOY STORY 3
Vi har glemt hvor bra de første 2 var.

5. PRINCE OF PERSIA
Sandal-action med Jake Gyllenhaals første forsøk som actionhelt. Alternativ film: CLASH OF THE TITANS.

+ HARRY POTTER, film 7, NARNIA, film 3. Men det får holde av "stor"filmer. Det blir for mange av dem.

Pluss de ukjente indieperlene og dokumentarene som jeg ikke har fått sett eller som dukker opp helt av seg selv. Følg med.

ÅRETS FILMER 2009

Det er tid for en kort oppsummering av årets filmer. Jeg må nok kun forholde meg til dem jeg har sett, så det snevrer inn mulighetene drastisk, men her er mine favoritter 2009:

1. MARY & MAX
Autralsk animasjon om aspergers og vennskap.

2. INGLORIOUS BASTERDS
Tarantinos beste. Ingen er så uforskammet kul.

3. SYNECHDOCHE, NEW YORK
Charlie Kaufmans mesterverk fikk ikke den oppmerksomheten den fortjente. Svimlende meta-film om kunst, døden og meningen med livet.

4. CAPITALISM: A LOVE STORY
Michael Moore er ikke lenger like populær blant kritikere. Ikke hør på dem. Dette er propaganda, men han lager filmer som gjør noe med seeren. Han rører, forfører og opprører.

5. UPPERDOG
Norsk film som forteller flere gripende historier, om å forsone seg med fortiden og finne en vei inn i fremtiden.

6. UP
De første 20 minuttene er de fineste på kino i år. Hvor ofte gråter du i begynnelsen av en tegnefilm?

7. MOON
Årets science fiction film. Den er liten, et kammerspill med en (kanskje 2) stemmer. Men er liten perle.

8. AVATAR
For å skape en helt nydelig verden, som vi kan tro på, som lyser opp natta. Litt klisjefylt handlingsforløp til tross.

19/10 THE INFORMANT

Dette er rett og slett SHATTERED GLASS i spionsjangeren. Har du sett den, vil du skjønne hva jeg mener. Ja, de fleste sammenligner med THE INSIDER, og denne er kanskje en lettvekter i sammenheng, men la oss slå fast at den er mer om person enn om sak. Miljøet er tørt og irrelevant - vår venn avslører prisfiksing i legemiddelindustrien eller noe sånt. Men det er ikke poenget.

Du bør like psykologiske dramaer og ha en sans for det absurde for å takle denne.

18/10 IN THE NAME OF THE FATHER

Jeg skal jammen si at denne filmen holder mål! Første scene er storartet, når Gerry kommer mellom IRA og det britiske politiet. Han starter bråket, men er bare en bråkmaker uten politiske motiver. Det funker dårlig i et Nord-Irland på nåler.

Vi er i England på 70-tallet. To bomber dreper 4 mennesker i en soldat-pub i Guildford utenfor London. Filmen er basert på en sann historie.

Politiet trenger noen skyldige til å bure inne, og bryr seg ikke om de som blir tatt er det virkelige gjerningsmennene. Gerry opplever tortur og (enda verre) at faren og andre uskyldige også får fengselsstraff.

Forholdet mellom far og sønn er rørende. Sentral er også utviklingen til Gerry fra hippie-lasaron til menneskerettsforkjemper med ryggrad.

17/10 FUNNY PEOPLE

Dette er bare den 3. filmen Judd Apatow selv regisserer. Gjengen hans står bak mye hip komedie (SUPERBAD), men han tar seg god tid mellom hver film han står bak. Dette er, som vanlig, en mega-rølpete film med et hjerte i bunn, men denne gangen blir det litt mye drama og litt lite komi-handling. Banneordene kommer like ofte som T-banen i Moskva, men hvis du ser litt bakenfor ordene denne familiefaren presterer å legge i munnen på disse komikerne, finner du er meget alvorlig tema. Adam Sandler har ingen problemer med å spille selvsentrert superstjerne, men spørsmålet er om vi får/bør få sympati med ham. Jeg sliter litt med en film der jeg ikke har sympati med hovedpersonen. Ihvertfall en sånn type film.

Hovedproblemet med filmen er at den er altfor lang - 2 1/2 time. Den siste halvtimen venter vi egentlig bare på at den skal slutte.

Fine ting:

1. Jason Schwartzman (take a page from Bob Dylan - få deg et navn som er lettere å stave). Herlig, tilbakelent kjekkas.

2. James Taylor-cameo. Litt nydelig sang, og morsom replikk.

Fuck facebook.

16/10 FRANSKE FORVIKLINGER

Det er tilgivelig å tro at denne franske filmen inneholder alt man har sett før fra den kanten: middagsselskaper (Arcand), utroskap, prating, uforståelig humor og noen heftige krangler.

Og ja, FRANSKE FORVIKLINGER gir deg alt dette (for en grusom tittel.) Men når du tror at du har filmen under kontroll, tar den plutselig en U-sving og gir deg heftig vertigo. For den begynner å hoppe fram og tilbake i tid og bli uforutsigbar i formen, uten å miste det dramatiske elementet. Tvert imot hever den dramatikken ved å avsløre brokker av det som vil skje.

De ulike parene er på hver sine kurver. Det går opp og ned her i livet. Noen mister hverandre, noen finner hverandre. Og noen finner seg selv. Og det beveger. Uventet og deilig.

Men filmen er fortsatt skikkelig fransk, ikke innbill deg noe annet.

15/10 UPPERDOG

For en nydelig og interessant norsk mosaikk-film. Sara Johnsen fikk mye skryt for sin første film VINTERKYSS med Kristoffer Joner som passiv nedsnødd mann i en innenlandsbygd. Jeg var ikke like begeistret. Men UPPERDOG fenger. Mange historier er vevd inn i hverandre, så like før du blir lei av en er det over til en annen skjebne. Den polske (?) jenta er et nydelig vesen, hennes motpart tilsvarende motbydelig, selv om vi får et glimt av hans demoner også.

Taglinen "Vekk ikke en sovende hund" (se øverst på bildet) er vel kryptisk, og for meg handler filmen i større grad om enkeltskjebner enn om klasser og by-land-forskjeller.

Vel ligger klasseforskjeller som en ulmende, uløst årsak til hele konflikten, en verkebyll som må tas hull på i scenen rundt bordet, der en glitrende tåkete Ole Paus kommer til kort.

Årets norske film.

10/10 MADE

Litt skuffende loser-buddy-film fra SWINGERS-paret Vince Vaughn og Jon Favreau. Vaughn er på sitt aller mest irriterende her. Du har aldri sett ham så destruktivt, clueless plaprende. Det er mafia, det er dop, det er New York og det er pinilge situasjoner. Slutten drar litt opp, i klimaks-scenen. Den funker. Se den siste halvtimen.

4/10 HIGH SCHOOL MUSICAL

Jeg skjønner at filmen er laget for unge tenåringer og knapt nok det. Det er litt forfriskende å se en film fra skolemiljø der ingen er egentlig slemme. Vi har våre forskjellige miljøer, men egentlig er vi veldig snille alle sammen. Og låta der de ønsker å bryte ut av gruppene sine i kafeteriaen er en skikkelig høydare. Ellers er filmen søt, men altfor enkel og klisjefull. Sangene virker ikke som de treffer helt, men senere har jeg fått flere av balladene på hjernen. Sjekk spesielt youtube-klippet av Sum Tsui som synger BREAKING FREE. http://www.youtube.com/watch?v=nSl0mqBjQW4&feature=channel

3/10 MONSTERS VS ALIENS

En riktig så morsom liten sak, selv aliens er litt oppbrukt på tegnefilm. Gode stemmer, fin tematikk om å være annerledes, småmorsomme situasjoner. Litt mye action for min smak.

21/9 ARRESTED DEVELOPMENT SEASON 3

Serien avsluttes med flere kyniske, sprudlende situasjoner. Charlize Theron tar seg selv veldig lite seriøst med gjesterollen som den mentalt utfordrede Rita, og George Michael kommer til second base med Maeby. Og så var den serien over. Men det kommer snart en film. Ingenting tar slutt...

20/9 ARRESTED DEVELOPMENT SESONG 2

ARRESTED DEVELOPMENT blir veldig kynisk og blodfattig etter å ha sett HOW I MET YOUR MOTHER, men for dem som ikke trenger å ha noen å identifisere seg med, er dette en av de beste komiseriene der ute. Det er nok ganske viktig å se se i riktig rekkefølge - selv om handlingen går sakte, bygges det et (skrøpelig) byggverk, episode for episode.

Omtrent alle karakterene er håpløst bortskjemte og selvsentrerte, og ingen av dem ville klart seg på egen hånd. Her får du magi, Blue Man group, banana stands og enarmede lærepenger.

18/9 HOW I MET YOUR MOTHER SESONG 4

Foreløpig siste sesong av serien, som fortsetter med kjæreste-intriger, forviklinger, morsomme situasjoner og sørgmodige øyeblikk. Det er bare å nyte er serie som slår de fleste.

17/9 CHALK

Mens jeg søkte etter en annen film på Amazon, dukket denne opp. CHALK. Jeg hadde aldri hørt om den. Det viste seg å være en godhjertet mockumentary om læreryrket. Tenk den franske KLASSEN, bare morsommere og mer variert. Eller THE OFFICE med et større hjerte. Man er ikke ute etter å drite ut lærerne, men man prøver heller ikke på Robin Williams-skolen (pun intended) med fantastisk inspirerende lærerhelter.

Nei, vi blir kastet inn i skolehverdagen og følger et knippe lærere gjennom et helt år. Alle har sine feil og mangler. En kommuniserer dårlig, men blir stadig vekk bedre. En annen kommuniserer bra, men er mest opptatt av å bli årets lærer. En gymlærer virker veldig flink i faget sitt, men irriterer vettet av alle kollegene med regelrytteriet sitt.

Anbefales, spesielt til lærere og dem som har gått på en skole noen gang (så kan dere se at jobben er mer enn bare det som skjer i klasserommet.)

16/9 HOW I MET YOUR MOTHER SESONG 3

Litt ensporet når det gjelder tema i lengden denne sesongen, litt for sexfiksert, men ellers fortsatt høy klasse på denne komiserien.

15/9 SE OPP (UP)

En ny Pixar-film er alltid et etterlengtet høydepunkt (unntatt CARS), og UP svikter ikke. Hvem andre enn Pixar ville turt å lage en tegnefilm med en gammel mann i hovedrollen? Vi forstår motivasjonen til alle figurene, selv skurken, slik at vi kan sympatisere med grinebitere og venneløse speidergutter. (Dine venner i postvesenet kan ikke hjelpe deg nå!).



Det handler om eventyr og lengselen etter eventyr. Om kjærlighet og hva det koster. Om minner, fortid, nåtid og framtid. Om vennskap. Og snakkende hunder.



Og Helge Reiss gjør en formidabel jobb som Carl.

12/9 THE SEVEN WONDERS OF THE ANCIENT WORLD

Jeg fant en History channel-dokumentar om den klassiske verdens syv underverker. Det eneste som er igjen i dag er pyramidene. Dokumentaren tar for seg ett og ett og forklarer teorier og oppdagelser, myter og sannsynlig sannhet. Det vanskelige er jo at vi vet altfor lite om noen av disse byggverkene. Men vi blir litt klokere av dette.

Her er lista over de 7 byggverkene:

1. Great Pyramid of Giza
2. Hanging Gardens of Babylon
3. Statue of Zeus at Olympia
4. Temple of Artemis at Ephesus
5. Mausoleum of Maussollos at Halicarnassus
6. Colossus of Rhodes
7. Lighthouse of Alexandria

11/9 ALEXANDER

ALEXANDER er overraskende fargerik. Oliver Stone har virkelig prøvd å lage et episk mesterverk, men han lykkes ikke helt. Det er mye som er engasjerende her, men helheten forsvinner litt i alt spetakkelet. Vi er med hærføreren på tur med hæren sin gjennom store deler av Østen. Slaget med elefanter i India inneholder bilder man ikke glemmer så lett.

Angelina Jolie irriterer med en grusom dialekt, men man blir vant til henne. Colin Farrell er ikke ille med den blonde manken sin. Og det hele rammes inn av en filosoferende Anthony Hopkins.

Men hva var det egentlig som gjorde Alexander så "great" bortsett fra at han underla seg område etter område? Det er en del skriking og knuffing uten at vi blir helt kloke på alt sammen.

Men jeg anbefaler den som en opplevelse.

10/9 THE KINGDOM OF HEAVEN - DIRECTOR'S CUT

Ridley Scott har skapt en episk fortelling med sterke karakterer. Fra kalde blåtoner i begynnelsen som gjør slettemarkene i Tyskland nesten uvirkelige, blir det goldere og brunere i ørkensanden nær Jerusalem. Filmen er mer realistisk i kampscenene enn en vi er vant til fra eventyrfilmer. Smaken av eventyr blir dempet av virkeligheten: En spedalsk konge med sår som må stelles, døden kan inntreffe når som helst. Allikevel er dikotomien mellom god og ond veldig stereotyp og de involverte karikerte. De onde skuler stygt oppover i froskeperspektiv og Orlando Bloom framstår som den perfekte ridder.

Men herr Bloom spiller med en indre styrke. Vi trenger ham og idealene hans. Den siste halvtimen der Jerusalem blir angrepet er engasjerende film! Og Eva Green framstår som et lysstreiff på filmduken. Hun gir oss håp om filmens framtid. Her: Elegant, dramatisk og sjarmerende med dybde.

Saladin kommer ikke like nær som i ARN-filmene, men vi får enda en påminnelse om at den som skapte fred i Jerusalem ikke var de kristne. Når Saladin plukker opp et gullkors fra gulvet og setter det på sin rette plass på bordet etter at slaget er over, vet vi hva slags mann vi står overfor.

Director's cut er 3 timer lang, men det går greit.

9/9 300

Antikkens Sparta er åsted for denne macho tegneseriefilmen som gir oss en slags hypervirkelighet - enten blir du revet med ellers synes du det er heller latterlig. Men ikke kom og si at det ikke er spennende.

300 av Spartas tøffe menn bruker hoplitt-taktikken (sjekk historieboka, dette er faktisk en av tre grunner til at demokratiet vokste frem i Athen) for å stå imot persernes gedigne hær. Og det er utrolig irriterende at de ikke klarer det. Vel. Hovmod står for fall.

Når man kommer seg over Chippendales-assosiasjonene, er det faktisk mulig å bli engasjert her.

8/9 THE COAL MINER'S DAUGHTER

Sissy Spacek spiller countrylegenden Loretta Lynn i denne musikalske from-rags-to-riches-to-depressed historien. "Alt skjer for tidlig med meg" sukker Spacek i filmen - og man skjønner hva hun mener. Hun gifter seg som 14-åring og blir fort gravid. Det er et fattigslig og traurig liv, men hun kan synge. Når hun overvinner skyheten sin, blir hun snart fast inventar på scenen i den lokale puben i dette Appaclahia-landet.

Filmen funker bra med mye fin country-sang og en overraskende ung Tommy Lee Jones. Har han vært ung en gang, altså?

4/9 HOW I MET YOUR MOTHER SESONG 2

HOW I MET YOUR MOTHER taper seg ikke i andre sesong. Den fortsetter med kreative fortellermåter, lek med struktur, forviklinger og kjappe replikker. Legend...

...ary!

26/8 WORDPLAY

En dokumentar kan være minst like spennende som en hvilken som helst thriller. Og WORDPLAY byr på rå spenning mot slutten.

Filmen handler om kryssord og spesielt New York Times-kryssordet som kryssordologen (han studerte kryssord på universitetet!) Will Shortz redigerer. Han startet også en årlig kryssord-turnering, og det er her spenningen ligger. Vi følger noen av favoritt-deltakerne og blir kjent med dem før turneringen starter.

Oppbyggingen er faktisk veldig lik den i SPELLBOUND som handler om stavekonkurranser for barn. (Den er ENDA bedre.)

Men - veldig inspirerende og herlig film. Jeg kastet meg over kryssordene med en gang (men ga opp ganske fort.)

25/8 PONYO ON THE CLIFF

PONYO ON THE CLIFF er japan anime-mester Miyazakis nyeste animasjonsfilm, og den er IKKE som de forrige han ble så kjent for (SPIRITED AWAY, PRINSESSE MONONOKE).

PONYO ligner mer på TOTORO i innhold - den er en tydeligere barnefilm. Allikevel er det mye lekkert å se på, i en stil som ligner mer på eldre barne-tv enn den data-animasjonen vi har sett i det siste. Selv bakgrunnen er håndtegnet, noe som gir en malerisk effekt.

Dette er en gjenfortelling av DEN LILLE HAVFRUEN, men Miyazakis havfruer ligner mer på rumpetroll enn de lekre bertene med skjell nedentil som vi er vant til.

Dette er passe absurd og sikkert veldig gøy for barna.

24/8 ADVENTURELAND

Det som er litt overraskende med ADVENTURELAND er den alvorlige undertonen som ligger gjennom hele filmen. Regissør Greg Mottola sto bak super-rølpetete SUPERBAD, men denne gangen er han mer personlig, og vi får en oppvekst-dramakomedie fra 80-tallet.

Det morsomme ligger ofte i mumlete replikker sagt uten særlig mimikk, så her må man følge med.

Hovedpersonen James (Jesse Eisenberg) må ta seg sommerjobb på en nedslitt fornøyelsespark for å få råd til college. Der treffer han Em (Kristen Stewart) som han får et godt øye til.

Alvorlig komedie - hm. Filmen virker veldig ærlig og kan gå rett inn hos dem som har opplevd overgangsfasen mellom tenåring og voksen, videregående og universitet.

11/8 THE FALL

THE FALL er en fortelling om fortellinger. Om hvordan vi overlever ved hjelp av dem. Om hvordan vennskap formes ved hjelp av dem. Og om hvordan de speiler livene våre og noen ganger ikke er sterke nok til å gi oss livsmot.

Det er en visuell fest for øynene, med farger og komposisjoner du sjelden ser. Ørken, hav, byer - alt i en østlig eventyrsetting full av pirater og en sommerfuglkledd Charles Darwin.

Rammen er på et sykehus i California. En mann er stygt skadet etter et fall (selvfølgelig - tittelen!), og han blir venn med ei lita indisk (?) jente som han også lurer til å hente medisiner til ham.

Det er ingen kjente skuespillere med, og det er ikke alltid helt lett å henge med i svingene. Hvorfor skjer ting? Det lette B-preget må man bare godta, og heller nyte poesien i bildene. Jenta snakker på en måte du sjelden ser på film, både i tonefall og det hun sier. Hun virker litt dum, men hun er faktisk et barn. Og du må bare like henne etterhvert, selv om du ikke skjønner alt hun sier.

Noe helt annet, dette her.

10/8 HOW I MET YOUR MOTHER SESONG 1

Først kom SEINFELD. Etterfulgt av FRIENDS. Noen digget også PIZZAGJENGEN, en serie som var mer populær her hjemme enn i USA av en eller annen grunn. Men folkens, letingen er over, neste serie kaller: HOW I MET YOUR MOTHER er bygget over samme lest, men har nok original sprut til å virkelig fortjene et stort publikum.

5 venner i New York sitter på bar og diskuterer. Det høres kjent ut, men det funker. Spesielt Barney "if I feel sick, I just change and feel awesome instead. True story" er et oppkomme av one-liners og herlige, småkyniske kommentarer. Neil Patrick Harris er genial - du kan også se ham i Joss Whedons DR. HORRIBLE'S SINGALONG BLOG, også genial TV, noe de lagde på lavbudsjett under manusforfatterstreiken.

Rammen: Hovedpersonen Ted (en John Cusack lookalike) forteller tenåringsbarna sine historien om hvordan han fant kona si. Det tar tid. Og er ekstremt underholdende.

9/8 BEN X

Hver morgen før han går på skolen er Ben den uslåelige helten i en times tid. Da hengir han seg til et world-of-warcraft-lignende dataspill. En time senere er han på vei til skolen med usikre skritt og stivt blikk der han blir plaget fordi han er annerledes – Ben har nemlig Asbergers syndrom.

Ben X er til tider en meget vond belgisk film om mobbing, fantasiflukt og selvmordstanker. Mobbingen virker så ekstrem at den blir urealistisk. Men filmen er visuelt spennende der den befinner seg i skjæringspunktet mellom fantasi og virkelighet. Og den har en fin liten vri på slutten.

8/8 INGLOURIOUS BASTERDS

Tarantino gir oss her ÅRETS film. Dette er kontrafaktisk historie, en western- og eventyrfilm lagt til 2VK. Tankene går til KELLY'S HEROES, THE GREAT ESCAPE og andre eventyr-krigsfilmer som ikke har alt for mye med virkeligheten å gjøre. Flere historier fortelles i flere kapitler og flettes sammen til slutt. Tarantino er en mester i å bygge opp spenning til bristepunktet. Du vet aldri når forløsningen kommer og hvordan det vil gå. Filmen er egentlig en hel serie med "Mexican stand-offs", der begge parter har en fair sjanse til å vinne duellen.

Brad Pitt spiller sørstatsmilitær med store fakter, med det fungerer. Han leder en gruppe av tøffe jøde-soldater ute etter å drepe fienden. Det gjelder å spre så mye frykt blant tyskerne som mulig.

Den østerrikske skuespilleren Christoph Waltz stjeler allikevel showet med en ligvistisk beherskelse på 4 språk som etterlater oss målløse. Og måter Tarantino bruker språk-forvirringen som kilde til både terror og humor er beundringsverdig.

Et mesterverk innenfor underholdning.

7/8 ICE AGE 3

De ypperste fortellingene for tiden kommer i tegneserieform. Og jeg digger Ice Age-filmene. Og etter Erlend Loes 6-er i Aftenposten var ikke forventningene lave. Dessverre holdt ikke dette like høyt nivå som før. Bevares, det er mange morsomme detaljer, men fortellingen føles veldig klisjefylt.

En bortgjemt dal med dinosaurer (The Land Before Time, Jurassic Park) som hovedpersonene forviller seg i. Der må de overleve. Buck, en Kaptein Ahab-figur som blir en slags tour-guide for vennene våre, fungerer glimrende. Crazy, uforutsigbar og passe intellektuell litterær referanse. Det gir også noen herlige visuelle muligheter.

Det handler om familie, om tilhørighet og å finne ut hvor du passer inn. Og det er jo fint.

3D-effektene merket jeg ikke så mye til.

Jeg så filmen med norske stemmer, og Jan Gunnar Røise (Buck) var fenomenal.

6/8 HARRY POTTER & THE HALF BLOOD PRINCE

Noe av magien er borte fra Harry Potter-filmene, men det er nok mest fordi jeg er vant til å se dem. Det er vanskelig å toppe stemningen i salen da den første filmen rullet i gang og vi så Hagrid på vei for å hente Harry. Jeg var i USA, det var premiere og alle var utkledd.

Jeg har også stått i kø i Dublin ved midnattstider for å få kjøpt den ferskeste boka, det var vel nummer fem eller seks.

Men til filmen: Hogwarts er nå bare gotiske ganger, skumle korridorer. Draco Malfoy har fått et tungt oppdrag, og Harry må hjelpe Dumbledore mer enn noen gang.

Livet går videre, med mange kjærlighetsforviklinger denne gangen.

Det er litt få magiske skapninger og hygge - kampen mellom det gode og det onde drar seg skikkelig til.

Sluttscenen blir dessverre fullstendig tam og like idiotisk som kjærlighetsscenene i de nye Star Wars-filmene.

5/8 JEG HAR ELSKET DEG SÅ LENGE

I dette franske dramaet er det best å ikke vite noe om handlingen på forhånd. Hovedpersonens fortid rulles gradvis opp, som et klassisk mysterium. Slutten gir nok ikke den store åpenbaringen det legges opp til, og filmen røsker ikke tak i hjerterøttene, men det er en interessant refleksjon rundt sorg, svik og skyld, og ikke minst det å starte på nytt.

Legg merke til hvor like de to søstrene på bildet er. Hvordan har storesøster påvirket lillesøster, og hvordan influerer de hverandres liv nå? Dette grenser mot Bergmans PERSONA.

Tittelen bærer en dyp melankoli. Linjen kommer fra en barnesang søstrene synger sammen. Men hvem har elsket hvem? Lillesøster? Mor og barn?

Nokså fransk film, dette, med middager på landet og akademikere i bråter.

4/8 PUBLIC ENEMIES

Johnny Depp er John Dillinger, en av den amerikanske underverdens farligste gangstere på -30-tallet. Han ranet banker og var usedvanlig uredd (han spaserte rett inn på FBI-kontoret og kikket på oppslagene om seg selv.)


Jeg er litt usikker på hvem jeg skal holde med her. Christian Bales knallharde mafiajeger? Johnny Depps karismatiske skurk? Filmen består av bankran, skyteepisoder, drap og bilkjøring. Det gir meg ikke så forferdelig mye. Hva er egentlig vitsen?

Man kan nok si en del pent om filmingen. Krystallklare digital-bilder (bortsett fra at visningen jeg var på hadde en del striper den første timen), og du kommer nært på action-scenene.

3/8 THE HANGOVER

I kategorien rølpefilmer, er dette et stuerent eksemplar. Et utrikningslag i Las Vegas går over styr, og filmen ruller opp hendelsene, som involverer en tiger, en høne, Mike Tyson, en klin gæærn kinesisk bandeleder og en baby. De fire hovedpersonene utfyller hverandre godt, selv om kanskje brudgommen blir litt fargeløs.

2/8 THE SINGING REVOLUTION

Her kommer en nydelig dokumentarperle om Estlands kamp mot uavhengighet. Filmen tar oss på en detaljert historietime, fra 1940 til i dag. På veien møter vi omtrent alle som har spilt en rolle i viktige hendelser, fra the Forest Brothers (gutta på skauen!) til aktivister, presidenter, politimenn og...sangere! Hvert år arangeres en sangfestival der 25 000 mennesker står på scenen og synger nasjonalsangen og andre sanger. Denne festivalen går 17. mai en høy gang, og den holdt noe av det estiske i live under tiden i Sovjetunionen.



En innsiktsfull og mektig dokumentar.

1/8 NATURAL BORN KILLERS

Jeg så denne mest av plikt, og den overrasket ikke. Oliver Stone er en merkelig skrue. Filmen er todelt. 1) Mord-turne 2) Mediemanipulasjon. Det vakre går hånd i hånd med utilslørt ondskap og bunnløs tomhet. Robert Downey jr. får testet ut den australske aksenten sin før TROPIC THUNDER, men det blir for karikert, for ondt for min smak. Du er advart.

Pause i juli

I juli blir det en måneds sommerferiepause. Kos deg ute på svabergene.

30/6 HEDWIG AND THE ANGRY INCH

Det er ytterst sjelden jeg ser en film og umiddelbart har lyst til å se den fra begynnelsen igjen. Men HEDWIG AND THE ANGRY INCH er ulik noen andre filmer jeg har sett. Det er en konsertfilm. Det er et retrospektivt drama. Det er en indie-musikal med tegnefilm-kollasjer her og der.

Filmen bruker symboler som føles enkle og dyptpløyende samtidig. Hvem ville funnet på å trekke paralleller mellom øst-vest og kjønnsidentitet? Det handler om image, om suksess.

Men mest av alt ble jeg sugd inn av John Cameron Mitchells utrykksløse intensitet, den harde lengselen etter ømhet, de presise faktene og vokalens fortellende kraft.

29/6 UNITED

Det er litt deilig å se norske filmer, for de føles nærmere vår egen hverdag. Men selve historien i UNITED blir for klisjefylt, spesielt når det gjelder den slemme rivalen til anti-helt Håvard Lilleheie. Bare se på bildet hvor slem han ser ut.

Men det er mange morsomme detaljer her. Spesielt åpningssekvensen med Arne Scheie som forteller er kostelig. Kyss i reprise. Herlig! Og Henrik Mestads uforståelige fotballtrener fra øst-Europa er absurd. Frisparkene til Lilleheie er tøffe. Og nerde-vennen til sistnevnte er kanskje den beste karakteren i hele filmen. Opptatt av e-stoffenes velsignelser og hvorfor livet ikke kan være som på Playstation, og med en veslevoksen selvfølgelighet, stjeler han showet.

28/6 JUMPER

Ok. Filmen er spennende og engasjerende når man ser den. Mobbeoffer Hayden Christensen oppdager at han kan forflytte seg geografisk, bare han har vært der eller har et bilde av stedet. Dermed fyller han leiligheten sin med postkort og begynner å rane banker. I en scene surfer han forbi nyheten der noen mennesker står hjelpeløse midt i en New Orleans-liknende flom. "Hvis bare noen kunne hjelpe dem", sier oppleseren. Hayden bare surfer videre.

Og noen særlig karakterutvikling blir det heller ikke. Det rare er at vi blir bedt om å sympatisere, heie på denne usypatiske fyren. Dette er altså en anti-superhelt-film.

Men i bakgrunnen lurer en større mytologi, som dukker fram her og der. Og det fører meg til denne konklusjonen: JUMPER er en pilot, en mega-dyr pilot til en tv-serie. Vi introduseres for konflikten, for karakterene, og for hovedpersonens bakgrunn. I siste scene dukker jammen meg Kristin Stewart fra TWILIGHT opp i 10 sekunder, som stesøstera. Hva gir du meg? Dette er en tv-serie for ungdommen. Når kommer den, eveltuelt de 10 neste filmene?

27/6 30 DAYS (SESONG 1)

For et herlig konsept! Morgan Spurlock surfer videre på ideen bak SUPER SIZE ME, der han skulle se hva som skjedde hvis han bare spiste McDonald's-mat i 30 dager. Det gikk ikke så bra for kroppen hans. Nå får vi se hva som skjer når
* en kristen bor hos en muslimsk familie i 30 dager,
* en lubben familiemann tar alle midler i bruk for å komme i form, inkludert 40 piller om dagen
* en mor prøver å skremme sin festglade datter ved å overgå henne med drikkingen
* et par lever under fattigdomsgrensen
* to urbane mennesker skal leve i et øko-kollektiv på landsbygda
* en kristen skal bo i og oppleve homsemiljøet i the Castro, San Fransisco.

Tanken er hele tiden å skape drama og konflikt, og kanskje også ny forståelse ved å sette kontraster opp mot hverandre, i denne miksen mellom reality og dokumentar. Og det funker som bare det. Vi lærer og opplever. Det er selvfølgelig veldig subjektivt og litt overfladisk i forhold til å lese bøker om emnet, men dette er god tv. Spesielt homse-episoden var vellykket.

26/6 SYMPATHY FOR MR. VENGEANCE

MR. VENGEANCE er om mulig enda mer grusom enn de andre i trilogien. Igjen er hevn et hovedmotiv, men denne gangen ligger det onde mer i tilfeldigheter og uflaks. Kidnapping går igjen som et hovedmotiv, men det er ikke helt tydelig hvem som er hovedpersonen her. Offeret eller de snille skurkene. Ideen om å se situasjonen fra flere sider er god, men denne filmen funker dårligere enn de andre. Allikevel verd å se.

25/6 SYMPATHY FOR LADY VENGEANCE

Man sitter alltid på nåler når man ser en Chan Wook Park-film. Den koreanske regissøren står bak hevn-trilogien OLDBOY, SYMPATHY FOR LADY VENGEANCE og MR. VENGEANCE. De er stiliserte, vakkert fotografert, men også grusomme og voldelige.

LADY VENGEANCE er en studie i manipulasjon. Hun knytter kontakter i fengsel, der hun soner for noe hun ikke har gjort, hun smiler søtt når det trengs og hun er snartenkt ute med tjenester når det trengs. Alt for å oppnå sin søte hevn. Men er det verdt det? Kan ofrene ta igjen med egne midler og komme lovens ofte korte arm i forkjøpet?

Poesien i filmspråket hever denne fra typiske Hollywood-thrillere med samme tematikk. (Noen som husker Sally Field i EYE FOR AN EYE?)

24/6 DUEL

I Steven Spielbergs første film som regissør, TV-filmen DUEL, er lastebilen monsteret, det ukjente. Det er spennende og intenst hele veien, men litt datert. Og det er begrenset hvor mye du kan gjøre ut av en biljakt, så heldigvis er ikke filmen for lang. Det er katt og mus-lek, og alt starter når selgeren i den lille røde bilen passerer den enorme eksos-spyende lastebilen.

Mareritt på lyse dagen, terror på landeveien, uten blod eller spesialeffekter. God, gammeldags fortelling, en road movie fra helvete.

23/6 SURVIVING CHRISTMAS

Hæ? Julefilm nå, midt på sommeren? Ok. Det har seg sånn at onkelen min er en stor John Grisham-fan, og jeg ga ham juleboka Surviving Christmas for noen år siden. Og jeg trodde at denne filmen var en filmatisering av den boka. Det tror jeg ikke den er.

Så lå plutselig filmen der i spilleren. Og den var herlig. Det må være lov å like en komedie som ikke er sex og rølp fra Apatow-fabrikken i 2009 også. En vanlig romantisk komedie.

Ben Affleck spiller den usannsynlig vellykkede (les: "rike") reklamemannen som blir dumpet av kjæresten fordi han ikke vil ta henne med til familien sin i jula. I ren desperasjon oppsøker han barndomshjemmet og ender opp med å betale familien som bor der for å være familien hans den jula. Han orker ikke å være alene i julehøytiden.

Affleck kommanderer, befaler og truer, hele tiden med åpen lommebok og lystig stemme.

Det blir forviklinger og det blir søt musikk. Se den neste jul!