Filmminuttet

18/2 DISTRICT 9

2010-02-19T16:26:00.000-08:00

Ehhh...litt oppskrytt? Det får da være grenser.

DISTRICT 9 er først og fremst ubehagelig og lite apetittvekkende. Kan man kalle det en dogme-sci-fi? Jeg har ikke sett CLOVERFIELD, men med den dokumentar/nyhetsnarrative vinklingen, blir det lett litt svimmelt. Vi kommer ikke veldig nærme karakterenes indre liv, og det blir veldig fragmentert.

Jeg synes den andre delen av filmen fungerer best. Da begynner det å skje litt, da forstår vi "the prawns" litt bedre, for han med vesten dukker opp mer (de aliensa med vester er smarte). Men hvordan kunne vår mann (Dickus? Det høres ut som et Monty Python-navn på romere) forstå aliensa? Kan man språket deres? De har i hvert fall ikke lært seg engelsk. Merkelig.

Jeg falt ikke for den groteske stemningen, amatør-filmingen og de fæle, fæle skurkene i District 9.

17/2 1492 - CONQUEST OF PARADISE

2010-02-18T10:19:00.000-08:00

En flopp av Ridley Scott er fortsatt en Ridley Scott-film. Det betyr at den har elementer som kan være interessante. Spesielt for historie-interesserte er det flott å se Colombus' og mannskap sitt første møte med de innfødte i den nye verden. For et drama. De vet ikke hvor de har kommet. De innfødte aner ikke hvem de står overfor. Hvilke gester vil forstås?

En mislykket historiefilm blir fort mennesker i rare hatter og prangende klær. Europa-delen av denne filmen blir litt sånn. Men allikevel er det storslått å se de tre skipene seile framover mot den nye verden, pløye ukjent farvann. Og det er trist å se at ondskapen følger menneskene. Paradis opphører idet mennesker lander.

16/2 ADAM

2010-02-18T10:13:00.000-08:00

Jeg begynner å bli eksper på filmer om personer med asbergers. MOZART AND THE WHALE (omtalt i en tidligere blogg), BENNY & JOON, HIMMELFALL, ELLING og den nydelige animasjonsfilmen MARY & MAX. Grunnen til at det lages så mange, er nok at det er lett å vise sykdommen visuelt - det gir rom for både humor og romantikk.

ADAM er intet unntak. Her er det litt ukjente skuespillere, så historien setter seg i forsetet. Den er ikke bedre enn de ovennevnte, men en midt på treet-versjon. Det er en flott stjernehimmel-sekvens, og vi blir oppriktig glad i forholdet som oppstår mellom Adam og Beth.

Et interessant trekk viser seg i slutten. Dette følger (500) DAYS OF SUMMER og UP IN THE AIR anti-komedietakter ved at slutten er helt åpen. Er dette et tegn i tiden? Trøst i gjenkjennelse for dem som ikke lykkes? Jeg er på saken.

15/2 THE YES MEN FIX THE WORLD

2010-02-18T09:49:00.000-08:00

Jeg elsket den første YES MEN-filmen (med den tittelen). Denne "oppfølgeren" følger i samme spor, med viktige og gode påfunn, men plutselig har de to hovedpersonene blitt komikere også mellom slagene. Jeg satte pris på den dobbeltheten som lå i en intellektuell satire som ikke manisk prøvde å være morsom. Det som skjer i denne filmen er at veldig mange scener virker iscenesatte (kremt), og det blir kunstig. Dette er en dokumentar, og de er underholdende og interessante nok i seg selv. Har suksessen gått til hodet på dem?

Denne gangen blir de intervjuet av selveste BBC om Bhopal-katastrofen (noe som fikk million-utslag på børsen i den virkelige verden!) og det er mye om finans. En fin touch er lysene av mennesker.
Filmen er absolutt verdt å se, men se den første først. Så kan du se den andre and.

11/2 LAKE OF FIRE

2010-02-18T09:42:00.000-08:00

Dette er sannelig den beste filmen jeg har sett på en god stund! Det er en dokumentar om abort som jobber seg gjennom de fleste sider av debatten. Vi møter abortleger, abortmotstandere med våpen i hånd, dama som var "Roe" i rettssaken som gjorde abort lovlig, kristne demontranter, filosofer, tenkere, en jente som tar abort.

Filmen er i sort-hvitt, for det er en del sterke, sterke scener med mye blod. Det gir også filmen en seriøs og meditativ kvalitet. Den er filmet som et kunstverk, og det merker du fra starten, med den dvelende åpningsvignetten.

Dette er 2 1/2 time med stor samfunnskunst.

10/2 HUMPDAY

2010-02-18T09:37:00.000-08:00

Denne lille indie-filmen var ikke verst. Den tilhører en type filmer som har fått betegnelsen "mumble-core", fordi de ofte snakker litt utydelig, ikke alt er planlagt og det er mye improvisasjon.

HUMPDAY slutter ut i det blå, mens du fortsatt venter på at det skal skje noe, men scenene som var fine, var reaksjonene fra kona.

Hvordan snakker man om tabuer? To gamle venner, en nygift og en utsvevende kunstner, møtes på ny, og på en fest bestemmer de seg for å lage et bidrag til kunstfilmfestivalen Humpday, en pornofilm med to streite menn.

Det interessante er altså stort sett dialogen og hvordan denne ideen forandrer forhold og konstellasjoner.

9/2 PRECIOUS

2010-02-18T09:31:00.000-08:00

PRECIOUS kan være tøff å se. Men den er en fin motvekt til alt glanspapiret vi får i trynet hele tiden. Clareece blir kalt Precious, men hun får ikke akkurat følelsen av å være verdifull i det hjemmet hun vokser opp. TV-scenen er kanskje den jeg husker best fra filmen. Mora er virkelig grusom, og vi kan lure på hvordan det er mulig å bli sånn. Holder den forklaringen vi får? Kanskje en svakhet ved filmen.

Heldigvis får hun også noen positive forbilder, en supersøt lærerinne, for eksempel. Og se opp for både Mariah Carey (det må være hennes beste rolle - hun kan jo spille) og Lenny Kravitz.

Det er lite handling, men filmen gjør inntrykk.

8/2 THE ANT BULLY

2010-02-18T09:23:00.000-08:00

Denne snek seg kanskje under radaren på en del fan av insekt-animasjon. Det har blitt en del etter hvert. Jeg rangerer dem slik:
1. BEE MOVIE
2. A BUG'S LIFE
3. ANTZ
4. ANT BULLY

Det var kanskje bare disse fire. Men selv om den havner nederst, er den ikke dårlig. Se på hvem som har stemmene - Meryl Streep, Nicolas Cage, Julia Roberts og Paul Giamatti. Filmen er nok hakket barnsligere enn vi er vant til fra Pixar, men det har også en ok historie, ok vitser, ok spenning og ok figurer. Den har hjerte, og jeg koste meg.

10/1 UP IN THE AIR

2010-02-18T09:08:00.000-08:00

Følg med på Jason Reitman. Han har regissert 3 filmer, og alle tar samtiden på kornet, selv om de er svært forskjellige. UP IN THE AIR er en feel-bad, anti-romantisk komedie, som nok kommer til å lure mange.

Det er svært deilig å se George Clooney bruke filmstjernestatusen sin til å gi oss kunst. Det er det som skjer her. For bak en tilsynelatende sjarm og jet-setliv (den beste filmen å bruke uttrykket på!), en han patetisk og ensom. Han vet det kanskje ikke selv, men livet er i ferd med å passere revy. Kanskje han får sparken fra livet?

Han lever nemlig av å sparke folk. Og vi ser også at han er en god psykolog som virkelig kan bry seg om mennesker i noen situasjoner. Det ironiske er at han står i fare for å miste det livet han elsker.

Det beste med filmen er at vi stiller oss de samme spørsmålene: Renner livet vårt ut? Bruker vi det til noe fornuftig?

Jeg skrev om REDS i forrige anmelselse at jeg aldri hadde sett den blandingen av dokumentar og fiksjon som vi ser der før. Og tror du ikke at Reitman bruker det eksakt samme virkemiddelet her. 10 000 spenn på at han fikk ideen fra REDS. Her handler det om mennesker som har fått sparken på ordentlig, og de virker som en slags motvekt til Clooneys kjekkaserier.

5/1 REDS

2010-02-18T08:59:00.000-08:00

Det tok meg en stund å komme meg gjennom REDS. Den er ikke dårlig, men du må ha tålmodighet.

Trodde du at det gikk an å lage film om kommunister i Amerika? Vel, dette er Warren Beattys gigantprosjekt om nettopp amerikas kommunister. Han har skrevet manus, spiller hovedrollen og regisserer selv. Ikke bare sjarmøretappen denne gangen.

Vi er i begynnelsen av 1900-tallet, rett etter 1. VK, og den russiske revolusjon. Mange idealister håper at den røde flamme vil spre seg videre til flere land. Og her møter vi da kunstnere og politiske engasjerte mennesker som John Reed (filmen er basert på virkelige personer og virkelige hendelser), Louise Bryant (Diane Keaton, Reeds store kjærlighet og slipestein) og Eugene O'Neil (Jack Nicholson, en kynisk motvekt til all revolusjonsgløden. Han stjeler hver scene han er med i.)

REDS er av episk format. 3 timer lang, med innlagt pause. Vi beveger oss fra USAs kunstnermiljø på Atlanterhavskysten til et Russland hvor det meste flyter. Midt oppe i all politikken finner vi også en sterk kjærlighetshistorie.

Et siste trekk som gjør REDS spesiell, er blandingen av fiksjon og dokumentar. Med jevne mellomrom får vi talking heads - intervjuer av "tidsvitner", gamle mennesker som husker tilbake og gir oss bilder av sine liv. Denne blandingen har jeg aldri sett før.

4/1 SHORTBUS

2010-02-18T08:48:00.000-08:00

På overflaten handler SHORTBUS om sex av alle slag. Men vi kjenner John Cameron Mitchell (den glitrende HEDWIG AND THE ANGRY INCH) såpass at vi vet at han bruker temaet til å si noe om vår situasjon i dag, om oss som mennesker, om identitet, om livet.

Han er en kunstner.

Men vær advart - her er det stort sett sex og prat om sex.

Men innimellom får vi noen sterke møter med personer, noen flotte animasjonssekvenser av New York, og mye deilig indie-musikk.

3/1 THE TIME-TRAVELLER'S WIFE

2010-02-18T08:44:00.000-08:00

Stor suksess i USA, rett på DVD i Norge. Dette er den perfekte filmen for Valentine's. Skikkelig romantisk drama basert på en bestselger, med en artig premiss, litt BENJAMIN BUTTON-aktig.

Pga. et traume fra barndommen kan Henry reise i tiden. Problemet er at han ikke kontrollerer når han reiser eller hvor lenge. Det blir et konstant uromoment i livet hans. Han sliter seg gjennom dagene, helt til han møter ei jente som sier: "Henry, er det deg. Der er du jo. Du sa at dette kom til å skje."

Så er det i gang.

Rachel McAdams passer perfekt her, og jeg får vel holde ut med Eric Bana, selv om jeg ikke liker ham noe særlig. Han er ok, ok?

28/12 WHERE THE WILD THINGS ARE

2010-02-18T08:37:00.000-08:00

For en undelig og flott film. Det er lenge siden vi har hørt fra undergrunnsfilmmaker Spike Jonze (BEING JOHN MALCOVIC), og han går alltid sine egne veier. WHERE THE WILD THINGS ARE tar for seg en barns verden og handler om ensomhet og sinne.

Ikke finn på å ta med barn på denne, og ikke forvent deg en fantasyfilm med morsom handling. Filmen følger et barns logikk, og det er lite som driver den minimale handlingen framover.

1. grunn til å se filmen: Det handler om stemning og atmosfære. Vi er et sted mellom vår verden og en fantasiverden. Vi er i et indre landskap.

Gutten Max løper av gårde og havner på uforklarlig vis på monstrenes øy. Men mostrene er like uforutsigbare og humørsyke som oss mennsker - kanskje til og med MER.

2. grunn til å se filmen: Monstrene. Det er lenge siden vi fikk deilige, menneskelagde skapninger, ikke data-animasjon som ikke kan berøres. Dette er ekte saker fra Jim Hensons verksted. Alvene bak disken der inne, de vet hva de driver med. Monstrene er store, skremmende og tiltrekkende. De er bare helt absurde. Kombinert med mange gode stemmer, gir det filmen en fin dimensjon.

27/12 THE SING-OFF

2010-02-12T06:51:00.000-08:00

For en a cappella-elsker som meg, var det himmelen med strø på, da programmet THE SING-OFF dukket opp på TV rett før jul. 4 programmer fulle av energiske live-opptredener, alt a cappella, fra 8 forskjellige grupper. Hvis du liker musikk, må du se THE SING-OFF.

23/12 AVATAR

2010-02-12T06:42:00.000-08:00

Har du hørt om denne?

Det er i hvert fall interessant at filmen som nå har spilt inn mest penger gjennom tidene har miljøet/settingen som hovedperson. Ja, filmen handler om å forstå et annet folkeslag ("the other"), ond (mennesker) mot god (na'aviene), og alle de andre klisjeene. Handlingen er en salig miks mellom POCAHONTAS, DANSER MED ULVER og mye annet.

Det fantastiske er utførelsen. Det er planeten vi får lov til å besøke - den lyser opp om natten, den lar deg fly på vinger av beist som kommer rett ut av dinosaurenes dal. Med eller uten 3D-briller på, blir publikum også avatarer, som i et dataspill får oppleve et helt nytt univers. Og det vil vi!

Jeg synes også åpningen var herlig. Rett inn i handlingen, grovkornet voice-over. Faktisk ingen foring med teskje. Slutten derimot, velger jeg ikke å kommentere...

22/12 DOUBLE TAKE

2010-02-12T06:35:00.000-08:00

Dette er festivalfilm som svinger! Sære greier. Det er filosofi, filmhistorie og kald krig i salig blanding. Og filmen setter i gang tankebanene hos seeren. Her er det ingen handling, ingen klare svar. Dette er det nærmeste du kommer et dikt på film. Anbefales.

21/12 FANTASTIC MR. FOX

2010-02-12T06:28:00.000-08:00

Wes Anderson fikk lov til å filmatisere Roald Dahls fortelling, og han legger nok til en del, både i atmosfære, stil og innhold. Han har fått med seg alle vennene sine på laget, så kjendisfaktoren er høy. George Clooney er bråkjekk og råkul, med sus av OCEAN'S 11.

Mot slutten er tempoet raskere, og det svinger mer. Men jeg synes ikke kompinasjonen Anderson/Dahl funker helt. Er fokus på handling eller karakterer? Det må man nesten bestemme seg for.

Dette har blitt ca. som forventet.

20/12 BANANAS*

2010-02-12T06:13:00.000-08:00

Underlig vinklet til å være en seriøs dokumentar. En hispanic advokat i LA, en ambulansejager (skadeforsikringsspesialist); Juan "Accidente" Dominguez, tar opp kampen med kjempekonsernet Dole. Det viser seg at de har brukt farlige kjemikalier med vitende og vilje på bananplantasjene i Sør-Amerika, og nå har mange arbeidere fått en slapp banan, for å si det sånn, blitt impotente.

Mye av filmen følger vi denne advokaten der han kjemper, vekselsvis kjører rundt i Ferrarien sin. Det er mye bruk av skjult kamera fra rettsaken, og det virker litt på kanten. Samtidig blir ikke noe satt i sammenheng for oss, og det er klart at denne Dominguez skal være helten.

Det er interessant og til dels sjokkerende, også litt spennende, men jeg synes vikling og oppbygning kunne vært gjort mye bedre.

19/12 METROPIA

2010-02-12T06:06:00.000-08:00

Hva sier du til en svensk-norsk dystopisk sci-fi animasjonsfilm? Europa er knyttet sammen i et T-banenett som sender deg til ulike byer på kontinentet i no time. Vår mann oppdager at noe ikke helt er som det skal være, og til tross for advarsler, lar han sykkelen stå og beveger seg ned i undergrunnen.

Dette er ikke en lett film. Jeg tror jeg må se den om igjen for å forstå hvordan alt hang sammen. Det er temmelig mørke saker, så ikke ta med bestemor.

Stemmene tilhører tøffe amerikanske skuespillere som Vincent Gallo og Juliette Lewis (tror hun er tøffere enn hun er). Og det er kult at svenskene har fått til en original animasjonsfilm for voksne.

18/12 ALL TOMORROW'S PARTIES

2010-02-12T06:00:00.000-08:00

Dette er en konsertfilm om en engelsk rockefestival der ett band har ansvaret for å booke band hvert år. Det er så lite kommerst som det kan bli, en slags moderne hippiefestival på landsbøgda.

Grunnen til at jeg så den (jeg så halve) var at Jonathan Touette, mannen bak den utrolige TARNATION, var regissør.

Det går i mye amatøropptak, lite forklaring. Det er bare å henge med på reisen, musikken og virvaret. Jeg ble litt sliten av alt.

17/12 COLD SOULS

2010-02-12T05:56:00.000-08:00

Igjen en film jeg ventet meg mye av. Paul Giamatti i et slags Kaufman-univers der man handler med sjeler og metaforene ligger lagvis. Det ble litt sterilt og kjedelig. Men den russiske dama var kjempepen!

16/12 ART & COPY

2010-02-12T05:53:00.000-08:00

Enda en festivalfil. Det er en dokumentar om hvordan kreative reklamer har formet tankene våre om produktene. Vi lærer om ulike reklamekampanjer som Apples lansering, og følelsesladede politiske reklamer. Dette er amerikansk. Filmen er interessant, men mitt ankepunkt er at bransjen feirer seg selv veldig. Den kunne vært vist på en intern jubileumsfest. Problematiser mer.

15/12 BUNNY AND THE BULL

2010-02-12T05:50:00.000-08:00

Er du klar for ren og skjær galskap? Det var ikke jeg da jeg så den. Filmen er britisk, og tar deg med på en reise gjennom Europa uten å forlate hovedpersonens leilighet... Ja, nettopp. Vi veksler mellom fantasi og virkelighet hele tiden, og noen ganger overlapper det.

Det er på ett vis genialt, men samtidig får jeg ikke helt godfoten for personene. Jeg bryr meg ikke helt. Da hadde det stilt seg annerledes.

14/12 (500) DAYS OF SUMMER

2010-02-12T05:45:00.000-08:00

Jeg elsker denne typen filmer. Indie, litt sære karakterer, deilig musikk, fokus på personer og handling...

Men jeg ble litt skuffet.

Eller...den var ikke som jeg forventet. Dette er en anti-date film. Det er en film for alle som mislykkes. Det er en trøstefilm, ikke en kjærlighetsfilm. I steden for å trøstespise 2 liter is, kan man se denne.

Jeg synes ikke Zooey Deschanel (hvorfor alle disse vanskelige navnene?) skaper en figur å bli glad i. Hun pleier å gjøre det. Her er hun for passiv, lakonisk, vet ikke helt. Hun funker bare ikke for meg.

Men et par av scenene lekte med form, og de vil bli stående som årets beste. Parallell-scenen, for eksempel, spesielt slutten når alt oppløses og glir over i tegneserie. Det må nesten ses.

Så, dom: Jeg likte den, men jeg hadde for høye forventninger.

13/12 AN EDUCATION

2010-02-12T05:37:00.000-08:00

Sleske mannen forfører skolejenta med sin påtatte sjarm. Men ikke bare det, han sjarmerer også foreldrene i senk. Dette indikerer at vi har å gjøre med mer enn bare aldersforskjell. Klasseforskjell spiller også en stor rolle, det å lengte etter et annet liv.

Vi er på 50-tallet, tror jeg. Mulighetene var ikke så mange for intelligente jenter. Men det er kanskje ikke så ille å få seg en liten lærepenge.

Nick Hornby har skrevet manus, basert på selvbiografien til Lynn Barber. Carey Mulligan lyser opp skjermen som Jenny.

12/12 MARY & MAX

2010-02-12T05:32:00.000-08:00

Den autralske animasjonsfilmen MARY & MAX kom som en komplett overraskelse på meg. En gavepakke. Det var den første filmen jeg så på Oslo Internasjonale Filmfestival (OIFF), og den klart beste. Du må bare se den med en gang. Den er gapskrattende morsom, men også hjerteskjærende tragisk. Og alt midt imellom.

Filmen handler om lille Mary i Australia som plukker en helt tilfeldig adresse i telefonboka og begynner en livslang brevveksling med asberger-syke Max. De har noen felles interesser, og de føler seg begge litt utenfor, ensomme, annerledes.

Det er så mange detaljer her og så mange herlige episoder og påfunn (chocolate hot dogs...) at jeg gir meg ende over. Hvorfor er ikke denne nominert til Oscar for beste animasjon?

11/12 CAPITALISM: A LOVE STORY

2010-02-12T05:27:00.000-08:00

Jeg vil helst ikke like dem, filmene til Michael Moore, men like fullt tar han rotta på meg hver eneste gang. Jeg vet at han driver propaganda, mikser og trikser med sannheten, men jeg lar meg rive med. Og er det ikke det vil ønsker av en filmopplevelse? Oppleve noe?

Michael Moore har fått folk til å betale for å se dokumentarer på kino. Det gjorde man ikke før. Prisen vi betaler, er sannheten. Vi får underholdning, men en forenklet versjon av virkeligheten. Det geniale med Moore er at når vi er enige med ham, så lenge han angriper de store og mektige og forsvarer de små, er nesten alt greit. Da lar vi ham slippe unna med mye.

Denne gangen er det kapitalismen som system og de store selskapene og finansverdenen som får unngjelde. Moore er hos arbeidere som streiker for å få tilbake jobben, som kjemper tilbake, men han sperrer også av hele Wall Street med polititape, som et av de typiske stuntene sine.

Han stiller seg utenfor aksjemeglernes kontorer og spør om de har noen råd til ham: "Slutt å lag filmer," er det en som slenger ut, før han haster videre.

Michael Moore er elsket og hatet, men han får gjerne pengene mine.

10/12 DET HVITE BÅNDET

2010-02-12T05:18:00.000-08:00

Jeg tenkte mye på Ingmar Bergman mens jeg så DET HVITE BÅNDET. Det skyldes fotografiet i svart-hvitt og den voldsomme fokusen på nærbilder ansikter. Du skjønner ikke helt hva det er du ser, men du vet at det er 1) vakkert 2) grusomt.

Vi møter en landsby i Tyskland og innbyggerne der. Ulykker skjer og uroen brer seg. Vi kan snakke om temaer som klasse, vold, barneoppdragelse.

Dette er en krim uten løsning, en spenningsfilm uten resolusjon. Den må du tenke ut selv.

9/12 BORED TO DEATH SEASON 1

2010-02-12T05:09:00.000-08:00

BORED TO DEATH er en ny serie fra HBO som både vil glede noir-fans og sette noen unge på sporet av forfattere som Chandler og Hammett. Dette er hipt, dette er sannelig meta også. Jason Scwartzman (jeg staver ikke det navnet en gang til!) spiller Jonathan Ames (seriens forfatter i virkeligheten) er en forfatter som sliter med å skrive, så han legger ut en annonse på Craig's List (Finn) om at han er en detektiv.

Hver episode får han et oppdrag av et eller annet slag, men spenningen ligger i hans kommenater og spillet mellom ham, vennen Ray (Zach Galifi-orker ikke stave navnet, HANGOVER) og den forfengelige redaktøren George (Ted Danson). Dette er lakonisk og engasjerende. Det hele kulminerer i siste episode med en stor boksematch mellom to aldrende vennegjenger. Patetisk og herlig. 8 episoder.

11/1 SHERLOCK HOLMES

2010-01-18T04:10:00.001-08:00

Trenger vi en oppdatert Sherlock Holmes? Hvorfor ikke?

Fint å se at Guy Richie har ristet av seg Madonna-komaet og fått blodomløpet i sving igjen.
Her er det fullt kjør, med overnaturlige fenomener og grundige deduktiv metode, det er forkledninger og det er action. Downey jr. er vel hakket mer sjarmerende og eplekjekk i IRON MAN, men vi blir vant til stilen hans her også, selv om den var litt mer rufsete enn forventet.

Jude Law er det ingenting å si på, og Rachel McAdams dukker opp igjen. Bare noen dager siden sist - i THE TIME TRAVELER'S WIFE.

Artig eventyr som fort glemmes.

7/12 SYKKELTYVENE

2009-12-25T16:13:00.003-08:00

Det er en utbredt misforståelse om tittelen på denne italienske neorealistiske perlen fra 1948. Til og med Mattis Øybø kaller filmen "Sykkeltyven" i sin roman fra 2009, KARIN OG KAREEM, som handler om filmskapere og -entusiaster. Men filmen heter SYKKELTYVENE, og det ligger en vesensforskjell her. For filmen viser oss at alle, selv de hederligste, kan bli tyver, kan bli forbrytere. Filmen handler om at vi må prøve å forstå HVORFOR noen blir en tyv, hvilke forhold og grunner som ligger bak. Da skiftes fokus fra en enkelthendelse til situasjonen i et helt samfunn.

Vi er i etterkrigstidens Italia og de fleste sliter med å få endene til å møtes. Vår helt får en jobb som plakatklistrer. Han kan nå forsørge familien sin. Lykke! Det er ett problem: han må ha sykkel, ellers får han ikke jobben.

Filmens handling går over bare en dag, og vi får møte mange personer og samfunnslag. Selve historien er bare et påskudd for å vise oss situasjonen akkurat i denne perioden. Men historien griper, den også.

SYKKELTYVENE lå lenge på kritikeres topp 5-liste. Den har sunket litt, men den står fortsatt soms en påle i filmhistorien, med direkte linje til dogme-filmene og den nye mumblecore-bevegelsen i USA (WENDY OG LUCY, anmeldt tidligere, er vel egentlig en moderne versjon av SYKKELTYVENE.)

6/12 FOOD INC.

2009-12-25T16:13:00.001-08:00

Dokumentar om mat. Det er en voksende bevegelse i USA nå som springer ut av bondemarkedene de har hatt i mange år, der folk selger og kjøper organisk, egenprodusert mat, mest grønnsaker og frukt. Det er jo et faktum at det er dyrere med sunn mat enn med burgere.

Filmen er ikke så spennende og innholdsrik som jeg hadde forventet. Men jeg lærer en del. Vi hører fra bønder som har blitt presset av store produsenter, ja, vi hører mye om hvordan disse produsentene har tatt over kontrollen. Men det er også noen lyspunkter: Walmart har begynt å selge økologiske produkter fordi forbrukerne kjøper det. Så mye er opp til oss. Det vi kjøper, vil butikkene ta inn.

5/12 DEPARTURES

2009-12-25T16:12:00.006-08:00

Den japanske Oscar-vinneren fra 2009 (beste utenlandske film) er en underlig miks. Den har et alvorlig tema (døden, å finne seg selv, å legge fortiden bak seg), men med overdrevne komiske elementer, spesielt et overspill fra hovepersonen.

Kan en musiker få et nytt liv som begravelsesseremonimester? Eller er det så tabubelagt at de rundt ham vil støte ham vekk?

Filmen er glitrende på sitt mest poetiske og seriøse. Det er nydelig cello-musikk og vakkert fotografi. Men altså veldig variabel.

4/12 MOON

2009-12-25T16:12:00.005-08:00

Se på bildet. Sam Rockwell er alene. Og han bærer denne filmen. Dette er årets smale film, årets science fiction. Ja, andre var større og mer påkostede. Denne er et lite kammerspill med en skuespiller. Den vet hva den vil. Og den gjennomfører med stil.

Vi er i fremtiden. Sam Rockwell har vært 5 år på månen (der menneskene får energien sin fra) og har bare noen dager igjen. Men så blir han utsatt for en liten ulykke.

Gode filmer gir et sug i magen og tankestoff som varer en stund. Det er derfor vi ser film.

3/12 IN THE LOOP

2009-12-25T16:12:00.003-08:00

Litt oppskrytt satire fra maktens korridorer, dette. IN THE LOOP er filmet dokumentarisk, vi er en flue på veggen, og lite blir forklart. Det er deilig å ikke bli undervurdert som seer. Humoren er stort sett verbal, men også forskjellene i temperament mellom USA og UK kommer tydelig fram. Mitraljøsesatire. Steve Coogan har en herlig cameo i filmen, der kontrastene i politikken kommer tydelig fram.

2/12 MOZART & THE WHALE

2009-12-25T16:12:00.001-08:00

Norske Petter Næss (ELLING) fikk lage amerikansk film, men den led en ublid skjebne. Den lå på hylla lenge, og da den først kom, var det uten noe særlig markedføring. Så fint da å se at filmen har verdi. Det er en søt historie a la BENNY & JOON, en kjærlighetsfortelling mellom to mennesker som ikke har så lett for å komme nær andre. De har nemlig asbergers syndrom. Da forstår vi også hvorfor ELLING-regissøren fikk oppdraget. Hollywood tenker sånn.

Filmen har et lett indie-preg, med pussige karakterer og morsomme hverdagssituasjoner. Klarer Mozart å temme hvalen? Se filmen.

1/12 ACCEPTED

2009-12-25T16:11:00.000-08:00

Noen ganger trenger man en enkel og deilig komedie. Og denne er ikke dum. Den spekulerer ikke så mye i banning og sex og å sprenge sømmelighetsgrenser. Den forteller en historie og fokuserer på det. Hovedpersonen, spilt av Justin Long (for øvrig det eneste lyspunktet i Kevin Smiths ZACK & MIRI MAKE A PORNO), kommer ikke inn på noe college etter videregående. Da starter han like godt opp sitt eget, for alle som har havnet i samme situasjon. De lager kurskatalogen selv, med emner som "sitte stille uten å gjøre noe", "skateboard-stup" og andre ting jeg ikke huser, noen mer seriøse enn andre.

Helt akseptabel.

DETTE GLEDER VI OSS TIL I 2010

2009-12-25T16:02:00.000-08:00

Det er alltid filmsnacks å glede seg til:

1. WHERE THE WILD THINGS ARE.
Rett rundt hjørnet. Det er der de er.

2. THE LOVELY BONES
Slitsom bok, men Peter Jackson skuffer ikke når det gjelder metafysikk og spenning.

3. UP IN THE AIR
Jason Reitmans tredje. Han treffer alltid indie-blink.

4. TOY STORY 3
Vi har glemt hvor bra de første 2 var.

5. PRINCE OF PERSIA
Sandal-action med Jake Gyllenhaals første forsøk som actionhelt. Alternativ film: CLASH OF THE TITANS.

+ HARRY POTTER, film 7, NARNIA, film 3. Men det får holde av "stor"filmer. Det blir for mange av dem.

Pluss de ukjente indieperlene og dokumentarene som jeg ikke har fått sett eller som dukker opp helt av seg selv. Følg med.

ÅRETS FILMER 2009

2009-12-25T15:50:00.000-08:00

Det er tid for en kort oppsummering av årets filmer. Jeg må nok kun forholde meg til dem jeg har sett, så det snevrer inn mulighetene drastisk, men her er mine favoritter 2009:

1. MARY & MAX
Autralsk animasjon om aspergers og vennskap.

2. INGLORIOUS BASTERDS
Tarantinos beste. Ingen er så uforskammet kul.

3. SYNECHDOCHE, NEW YORK
Charlie Kaufmans mesterverk fikk ikke den oppmerksomheten den fortjente. Svimlende meta-film om kunst, døden og meningen med livet.

4. CAPITALISM: A LOVE STORY
Michael Moore er ikke lenger like populær blant kritikere. Ikke hør på dem. Dette er propaganda, men han lager filmer som gjør noe med seeren. Han rører, forfører og opprører.

5. UPPERDOG
Norsk film som forteller flere gripende historier, om å forsone seg med fortiden og finne en vei inn i fremtiden.

6. UP
De første 20 minuttene er de fineste på kino i år. Hvor ofte gråter du i begynnelsen av en tegnefilm?

7. MOON
Årets science fiction film. Den er liten, et kammerspill med en (kanskje 2) stemmer. Men er liten perle.

8. AVATAR
For å skape en helt nydelig verden, som vi kan tro på, som lyser opp natta. Litt klisjefylt handlingsforløp til tross.

19/10 THE INFORMANT

2009-10-24T09:45:00.001-07:00

Dette er rett og slett SHATTERED GLASS i spionsjangeren. Har du sett den, vil du skjønne hva jeg mener. Ja, de fleste sammenligner med THE INSIDER, og denne er kanskje en lettvekter i sammenheng, men la oss slå fast at den er mer om person enn om sak. Miljøet er tørt og irrelevant - vår venn avslører prisfiksing i legemiddelindustrien eller noe sånt. Men det er ikke poenget.

Du bør like psykologiske dramaer og ha en sans for det absurde for å takle denne.

18/10 IN THE NAME OF THE FATHER

2009-10-24T09:43:00.000-07:00

Jeg skal jammen si at denne filmen holder mål! Første scene er storartet, når Gerry kommer mellom IRA og det britiske politiet. Han starter bråket, men er bare en bråkmaker uten politiske motiver. Det funker dårlig i et Nord-Irland på nåler.

Vi er i England på 70-tallet. To bomber dreper 4 mennesker i en soldat-pub i Guildford utenfor London. Filmen er basert på en sann historie.

Politiet trenger noen skyldige til å bure inne, og bryr seg ikke om de som blir tatt er det virkelige gjerningsmennene. Gerry opplever tortur og (enda verre) at faren og andre uskyldige også får fengselsstraff.

Forholdet mellom far og sønn er rørende. Sentral er også utviklingen til Gerry fra hippie-lasaron til menneskerettsforkjemper med ryggrad.

17/10 FUNNY PEOPLE

2009-10-20T09:31:00.001-07:00

Dette er bare den 3. filmen Judd Apatow selv regisserer. Gjengen hans står bak mye hip komedie (SUPERBAD), men han tar seg god tid mellom hver film han står bak. Dette er, som vanlig, en mega-rølpete film med et hjerte i bunn, men denne gangen blir det litt mye drama og litt lite komi-handling. Banneordene kommer like ofte som T-banen i Moskva, men hvis du ser litt bakenfor ordene denne familiefaren presterer å legge i munnen på disse komikerne, finner du er meget alvorlig tema. Adam Sandler har ingen problemer med å spille selvsentrert superstjerne, men spørsmålet er om vi får/bør få sympati med ham. Jeg sliter litt med en film der jeg ikke har sympati med hovedpersonen. Ihvertfall en sånn type film.

Hovedproblemet med filmen er at den er altfor lang - 2 1/2 time. Den siste halvtimen venter vi egentlig bare på at den skal slutte.

Fine ting:

1. Jason Schwartzman (take a page from Bob Dylan - få deg et navn som er lettere å stave). Herlig, tilbakelent kjekkas.

2. James Taylor-cameo. Litt nydelig sang, og morsom replikk.

Fuck facebook.

16/10 FRANSKE FORVIKLINGER

2009-10-20T09:30:00.002-07:00

Det er tilgivelig å tro at denne franske filmen inneholder alt man har sett før fra den kanten: middagsselskaper (Arcand), utroskap, prating, uforståelig humor og noen heftige krangler.

Og ja, FRANSKE FORVIKLINGER gir deg alt dette (for en grusom tittel.) Men når du tror at du har filmen under kontroll, tar den plutselig en U-sving og gir deg heftig vertigo. For den begynner å hoppe fram og tilbake i tid og bli uforutsigbar i formen, uten å miste det dramatiske elementet. Tvert imot hever den dramatikken ved å avsløre brokker av det som vil skje.

De ulike parene er på hver sine kurver. Det går opp og ned her i livet. Noen mister hverandre, noen finner hverandre. Og noen finner seg selv. Og det beveger. Uventet og deilig.

Men filmen er fortsatt skikkelig fransk, ikke innbill deg noe annet.

15/10 UPPERDOG

2009-10-20T09:30:00.001-07:00

For en nydelig og interessant norsk mosaikk-film. Sara Johnsen fikk mye skryt for sin første film VINTERKYSS med Kristoffer Joner som passiv nedsnødd mann i en innenlandsbygd. Jeg var ikke like begeistret. Men UPPERDOG fenger. Mange historier er vevd inn i hverandre, så like før du blir lei av en er det over til en annen skjebne. Den polske (?) jenta er et nydelig vesen, hennes motpart tilsvarende motbydelig, selv om vi får et glimt av hans demoner også.

Taglinen "Vekk ikke en sovende hund" (se øverst på bildet) er vel kryptisk, og for meg handler filmen i større grad om enkeltskjebner enn om klasser og by-land-forskjeller.

Vel ligger klasseforskjeller som en ulmende, uløst årsak til hele konflikten, en verkebyll som må tas hull på i scenen rundt bordet, der en glitrende tåkete Ole Paus kommer til kort.

Årets norske film.

10/10 MADE

2009-10-11T09:56:00.001-07:00

Litt skuffende loser-buddy-film fra SWINGERS-paret Vince Vaughn og Jon Favreau. Vaughn er på sitt aller mest irriterende her. Du har aldri sett ham så destruktivt, clueless plaprende. Det er mafia, det er dop, det er New York og det er pinilge situasjoner. Slutten drar litt opp, i klimaks-scenen. Den funker. Se den siste halvtimen.

4/10 HIGH SCHOOL MUSICAL

2009-10-04T23:55:00.000-07:00

Jeg skjønner at filmen er laget for unge tenåringer og knapt nok det. Det er litt forfriskende å se en film fra skolemiljø der ingen er egentlig slemme. Vi har våre forskjellige miljøer, men egentlig er vi veldig snille alle sammen. Og låta der de ønsker å bryte ut av gruppene sine i kafeteriaen er en skikkelig høydare. Ellers er filmen søt, men altfor enkel og klisjefull. Sangene virker ikke som de treffer helt, men senere har jeg fått flere av balladene på hjernen. Sjekk spesielt youtube-klippet av Sum Tsui som synger BREAKING FREE. http://www.youtube.com/watch?v=nSl0mqBjQW4&feature=channel

3/10 MONSTERS VS ALIENS

2009-10-04T23:50:00.000-07:00

En riktig så morsom liten sak, selv aliens er litt oppbrukt på tegnefilm. Gode stemmer, fin tematikk om å være annerledes, småmorsomme situasjoner. Litt mye action for min smak.

21/9 ARRESTED DEVELOPMENT SEASON 3

2009-09-22T03:36:00.000-07:00

Serien avsluttes med flere kyniske, sprudlende situasjoner. Charlize Theron tar seg selv veldig lite seriøst med gjesterollen som den mentalt utfordrede Rita, og George Michael kommer til second base med Maeby. Og så var den serien over. Men det kommer snart en film. Ingenting tar slutt...

20/9 ARRESTED DEVELOPMENT SESONG 2

2009-09-20T14:13:00.001-07:00

ARRESTED DEVELOPMENT blir veldig kynisk og blodfattig etter å ha sett HOW I MET YOUR MOTHER, men for dem som ikke trenger å ha noen å identifisere seg med, er dette en av de beste komiseriene der ute. Det er nok ganske viktig å se se i riktig rekkefølge - selv om handlingen går sakte, bygges det et (skrøpelig) byggverk, episode for episode.

Omtrent alle karakterene er håpløst bortskjemte og selvsentrerte, og ingen av dem ville klart seg på egen hånd. Her får du magi, Blue Man group, banana stands og enarmede lærepenger.

18/9 HOW I MET YOUR MOTHER SESONG 4

2009-09-20T14:12:00.000-07:00

Foreløpig siste sesong av serien, som fortsetter med kjæreste-intriger, forviklinger, morsomme situasjoner og sørgmodige øyeblikk. Det er bare å nyte er serie som slår de fleste.

17/9 CHALK

2009-09-20T14:07:00.001-07:00

Mens jeg søkte etter en annen film på Amazon, dukket denne opp. CHALK. Jeg hadde aldri hørt om den. Det viste seg å være en godhjertet mockumentary om læreryrket. Tenk den franske KLASSEN, bare morsommere og mer variert. Eller THE OFFICE med et større hjerte. Man er ikke ute etter å drite ut lærerne, men man prøver heller ikke på Robin Williams-skolen (pun intended) med fantastisk inspirerende lærerhelter.

Nei, vi blir kastet inn i skolehverdagen og følger et knippe lærere gjennom et helt år. Alle har sine feil og mangler. En kommuniserer dårlig, men blir stadig vekk bedre. En annen kommuniserer bra, men er mest opptatt av å bli årets lærer. En gymlærer virker veldig flink i faget sitt, men irriterer vettet av alle kollegene med regelrytteriet sitt.

Anbefales, spesielt til lærere og dem som har gått på en skole noen gang (så kan dere se at jobben er mer enn bare det som skjer i klasserommet.)

16/9 HOW I MET YOUR MOTHER SESONG 3

2009-09-20T14:06:00.002-07:00

Litt ensporet når det gjelder tema i lengden denne sesongen, litt for sexfiksert, men ellers fortsatt høy klasse på denne komiserien.

15/9 SE OPP (UP)

2009-09-20T14:06:00.001-07:00

En ny Pixar-film er alltid et etterlengtet høydepunkt (unntatt CARS), og UP svikter ikke. Hvem andre enn Pixar ville turt å lage en tegnefilm med en gammel mann i hovedrollen? Vi forstår motivasjonen til alle figurene, selv skurken, slik at vi kan sympatisere med grinebitere og venneløse speidergutter. (Dine venner i postvesenet kan ikke hjelpe deg nå!).

Det handler om eventyr og lengselen etter eventyr. Om kjærlighet og hva det koster. Om minner, fortid, nåtid og framtid. Om vennskap. Og snakkende hunder.

Og Helge Reiss gjør en formidabel jobb som Carl.

12/9 THE SEVEN WONDERS OF THE ANCIENT WORLD

2009-09-09T04:32:00.006-07:00

Jeg fant en History channel-dokumentar om den klassiske verdens syv underverker. Det eneste som er igjen i dag er pyramidene. Dokumentaren tar for seg ett og ett og forklarer teorier og oppdagelser, myter og sannsynlig sannhet. Det vanskelige er jo at vi vet altfor lite om noen av disse byggverkene. Men vi blir litt klokere av dette.

Her er lista over de 7 byggverkene:

1. Great Pyramid of Giza
2. Hanging Gardens of Babylon
3. Statue of Zeus at Olympia
4. Temple of Artemis at Ephesus
5. Mausoleum of Maussollos at Halicarnassus
6. Colossus of Rhodes
7. Lighthouse of Alexandria

11/9 ALEXANDER

2009-09-09T04:32:00.005-07:00

ALEXANDER er overraskende fargerik. Oliver Stone har virkelig prøvd å lage et episk mesterverk, men han lykkes ikke helt. Det er mye som er engasjerende her, men helheten forsvinner litt i alt spetakkelet. Vi er med hærføreren på tur med hæren sin gjennom store deler av Østen. Slaget med elefanter i India inneholder bilder man ikke glemmer så lett.

Angelina Jolie irriterer med en grusom dialekt, men man blir vant til henne. Colin Farrell er ikke ille med den blonde manken sin. Og det hele rammes inn av en filosoferende Anthony Hopkins.

Men hva var det egentlig som gjorde Alexander så "great" bortsett fra at han underla seg område etter område? Det er en del skriking og knuffing uten at vi blir helt kloke på alt sammen.

Men jeg anbefaler den som en opplevelse.

10/9 THE KINGDOM OF HEAVEN - DIRECTOR'S CUT

2009-09-09T04:32:00.003-07:00

Ridley Scott har skapt en episk fortelling med sterke karakterer. Fra kalde blåtoner i begynnelsen som gjør slettemarkene i Tyskland nesten uvirkelige, blir det goldere og brunere i ørkensanden nær Jerusalem. Filmen er mer realistisk i kampscenene enn en vi er vant til fra eventyrfilmer. Smaken av eventyr blir dempet av virkeligheten: En spedalsk konge med sår som må stelles, døden kan inntreffe når som helst. Allikevel er dikotomien mellom god og ond veldig stereotyp og de involverte karikerte. De onde skuler stygt oppover i froskeperspektiv og Orlando Bloom framstår som den perfekte ridder.

Men herr Bloom spiller med en indre styrke. Vi trenger ham og idealene hans. Den siste halvtimen der Jerusalem blir angrepet er engasjerende film! Og Eva Green framstår som et lysstreiff på filmduken. Hun gir oss håp om filmens framtid. Her: Elegant, dramatisk og sjarmerende med dybde.

Saladin kommer ikke like nær som i ARN-filmene, men vi får enda en påminnelse om at den som skapte fred i Jerusalem ikke var de kristne. Når Saladin plukker opp et gullkors fra gulvet og setter det på sin rette plass på bordet etter at slaget er over, vet vi hva slags mann vi står overfor.

Director's cut er 3 timer lang, men det går greit.

9/9 300

2009-09-09T04:32:00.001-07:00

Antikkens Sparta er åsted for denne macho tegneseriefilmen som gir oss en slags hypervirkelighet - enten blir du revet med ellers synes du det er heller latterlig. Men ikke kom og si at det ikke er spennende.

300 av Spartas tøffe menn bruker hoplitt-taktikken (sjekk historieboka, dette er faktisk en av tre grunner til at demokratiet vokste frem i Athen) for å stå imot persernes gedigne hær. Og det er utrolig irriterende at de ikke klarer det. Vel. Hovmod står for fall.

Når man kommer seg over Chippendales-assosiasjonene, er det faktisk mulig å bli engasjert her.

8/9 THE COAL MINER'S DAUGHTER

2009-09-09T04:31:00.000-07:00

Sissy Spacek spiller countrylegenden Loretta Lynn i denne musikalske from-rags-to-riches-to-depressed historien. "Alt skjer for tidlig med meg" sukker Spacek i filmen - og man skjønner hva hun mener. Hun gifter seg som 14-åring og blir fort gravid. Det er et fattigslig og traurig liv, men hun kan synge. Når hun overvinner skyheten sin, blir hun snart fast inventar på scenen i den lokale puben i dette Appaclahia-landet.

Filmen funker bra med mye fin country-sang og en overraskende ung Tommy Lee Jones. Har han vært ung en gang, altså?

4/9 HOW I MET YOUR MOTHER SESONG 2

2009-09-05T04:00:00.001-07:00

HOW I MET YOUR MOTHER taper seg ikke i andre sesong. Den fortsetter med kreative fortellermåter, lek med struktur, forviklinger og kjappe replikker. Legend...

...ary!

26/8 WORDPLAY

2009-08-27T16:26:00.001-07:00

En dokumentar kan være minst like spennende som en hvilken som helst thriller. Og WORDPLAY byr på rå spenning mot slutten.

Filmen handler om kryssord og spesielt New York Times-kryssordet som kryssordologen (han studerte kryssord på universitetet!) Will Shortz redigerer. Han startet også en årlig kryssord-turnering, og det er her spenningen ligger. Vi følger noen av favoritt-deltakerne og blir kjent med dem før turneringen starter.

Oppbyggingen er faktisk veldig lik den i SPELLBOUND som handler om stavekonkurranser for barn. (Den er ENDA bedre.)

Men - veldig inspirerende og herlig film. Jeg kastet meg over kryssordene med en gang (men ga opp ganske fort.)

25/8 PONYO ON THE CLIFF

2009-08-27T16:25:00.001-07:00

PONYO ON THE CLIFF er japan anime-mester Miyazakis nyeste animasjonsfilm, og den er IKKE som de forrige han ble så kjent for (SPIRITED AWAY, PRINSESSE MONONOKE).

PONYO ligner mer på TOTORO i innhold - den er en tydeligere barnefilm. Allikevel er det mye lekkert å se på, i en stil som ligner mer på eldre barne-tv enn den data-animasjonen vi har sett i det siste. Selv bakgrunnen er håndtegnet, noe som gir en malerisk effekt.

Dette er en gjenfortelling av DEN LILLE HAVFRUEN, men Miyazakis havfruer ligner mer på rumpetroll enn de lekre bertene med skjell nedentil som vi er vant til.

Dette er passe absurd og sikkert veldig gøy for barna.

24/8 ADVENTURELAND

2009-08-27T16:24:00.001-07:00

Det som er litt overraskende med ADVENTURELAND er den alvorlige undertonen som ligger gjennom hele filmen. Regissør Greg Mottola sto bak super-rølpetete SUPERBAD, men denne gangen er han mer personlig, og vi får en oppvekst-dramakomedie fra 80-tallet.

Det morsomme ligger ofte i mumlete replikker sagt uten særlig mimikk, så her må man følge med.

Hovedpersonen James (Jesse Eisenberg) må ta seg sommerjobb på en nedslitt fornøyelsespark for å få råd til college. Der treffer han Em (Kristen Stewart) som han får et godt øye til.

Alvorlig komedie - hm. Filmen virker veldig ærlig og kan gå rett inn hos dem som har opplevd overgangsfasen mellom tenåring og voksen, videregående og universitet.

11/8 THE FALL

2009-08-15T14:42:00.000-07:00

THE FALL er en fortelling om fortellinger. Om hvordan vi overlever ved hjelp av dem. Om hvordan vennskap formes ved hjelp av dem. Og om hvordan de speiler livene våre og noen ganger ikke er sterke nok til å gi oss livsmot.

Det er en visuell fest for øynene, med farger og komposisjoner du sjelden ser. Ørken, hav, byer - alt i en østlig eventyrsetting full av pirater og en sommerfuglkledd Charles Darwin.

Rammen er på et sykehus i California. En mann er stygt skadet etter et fall (selvfølgelig - tittelen!), og han blir venn med ei lita indisk (?) jente som han også lurer til å hente medisiner til ham.

Det er ingen kjente skuespillere med, og det er ikke alltid helt lett å henge med i svingene. Hvorfor skjer ting? Det lette B-preget må man bare godta, og heller nyte poesien i bildene. Jenta snakker på en måte du sjelden ser på film, både i tonefall og det hun sier. Hun virker litt dum, men hun er faktisk et barn. Og du må bare like henne etterhvert, selv om du ikke skjønner alt hun sier.

Noe helt annet, dette her.

10/8 HOW I MET YOUR MOTHER SESONG 1

2009-08-15T14:40:00.000-07:00

Først kom SEINFELD. Etterfulgt av FRIENDS. Noen digget også PIZZAGJENGEN, en serie som var mer populær her hjemme enn i USA av en eller annen grunn. Men folkens, letingen er over, neste serie kaller: HOW I MET YOUR MOTHER er bygget over samme lest, men har nok original sprut til å virkelig fortjene et stort publikum.

5 venner i New York sitter på bar og diskuterer. Det høres kjent ut, men det funker. Spesielt Barney "if I feel sick, I just change and feel awesome instead. True story" er et oppkomme av one-liners og herlige, småkyniske kommentarer. Neil Patrick Harris er genial - du kan også se ham i Joss Whedons DR. HORRIBLE'S SINGALONG BLOG, også genial TV, noe de lagde på lavbudsjett under manusforfatterstreiken.

Rammen: Hovedpersonen Ted (en John Cusack lookalike) forteller tenåringsbarna sine historien om hvordan han fant kona si. Det tar tid. Og er ekstremt underholdende.

9/8 BEN X

2009-07-30T10:13:00.001-07:00

Hver morgen før han går på skolen er Ben den uslåelige helten i en times tid. Da hengir han seg til et world-of-warcraft-lignende dataspill. En time senere er han på vei til skolen med usikre skritt og stivt blikk der han blir plaget fordi han er annerledes – Ben har nemlig Asbergers syndrom.

Ben X er til tider en meget vond belgisk film om mobbing, fantasiflukt og selvmordstanker. Mobbingen virker så ekstrem at den blir urealistisk. Men filmen er visuelt spennende der den befinner seg i skjæringspunktet mellom fantasi og virkelighet. Og den har en fin liten vri på slutten.

8/8 INGLOURIOUS BASTERDS

2009-07-26T15:59:00.002-07:00

Tarantino gir oss her ÅRETS film. Dette er kontrafaktisk historie, en western- og eventyrfilm lagt til 2VK. Tankene går til KELLY'S HEROES, THE GREAT ESCAPE og andre eventyr-krigsfilmer som ikke har alt for mye med virkeligheten å gjøre. Flere historier fortelles i flere kapitler og flettes sammen til slutt. Tarantino er en mester i å bygge opp spenning til bristepunktet. Du vet aldri når forløsningen kommer og hvordan det vil gå. Filmen er egentlig en hel serie med "Mexican stand-offs", der begge parter har en fair sjanse til å vinne duellen.

Brad Pitt spiller sørstatsmilitær med store fakter, med det fungerer. Han leder en gruppe av tøffe jøde-soldater ute etter å drepe fienden. Det gjelder å spre så mye frykt blant tyskerne som mulig.

Den østerrikske skuespilleren Christoph Waltz stjeler allikevel showet med en ligvistisk beherskelse på 4 språk som etterlater oss målløse. Og måter Tarantino bruker språk-forvirringen som kilde til både terror og humor er beundringsverdig.

Et mesterverk innenfor underholdning.

7/8 ICE AGE 3

2009-07-26T15:59:00.001-07:00

De ypperste fortellingene for tiden kommer i tegneserieform. Og jeg digger Ice Age-filmene. Og etter Erlend Loes 6-er i Aftenposten var ikke forventningene lave. Dessverre holdt ikke dette like høyt nivå som før. Bevares, det er mange morsomme detaljer, men fortellingen føles veldig klisjefylt.

En bortgjemt dal med dinosaurer (The Land Before Time, Jurassic Park) som hovedpersonene forviller seg i. Der må de overleve. Buck, en Kaptein Ahab-figur som blir en slags tour-guide for vennene våre, fungerer glimrende. Crazy, uforutsigbar og passe intellektuell litterær referanse. Det gir også noen herlige visuelle muligheter.

Det handler om familie, om tilhørighet og å finne ut hvor du passer inn. Og det er jo fint.

3D-effektene merket jeg ikke så mye til.

Jeg så filmen med norske stemmer, og Jan Gunnar Røise (Buck) var fenomenal.

6/8 HARRY POTTER & THE HALF BLOOD PRINCE

2009-07-26T15:58:00.000-07:00

Noe av magien er borte fra Harry Potter-filmene, men det er nok mest fordi jeg er vant til å se dem. Det er vanskelig å toppe stemningen i salen da den første filmen rullet i gang og vi så Hagrid på vei for å hente Harry. Jeg var i USA, det var premiere og alle var utkledd.

Jeg har også stått i kø i Dublin ved midnattstider for å få kjøpt den ferskeste boka, det var vel nummer fem eller seks.

Men til filmen: Hogwarts er nå bare gotiske ganger, skumle korridorer. Draco Malfoy har fått et tungt oppdrag, og Harry må hjelpe Dumbledore mer enn noen gang.

Livet går videre, med mange kjærlighetsforviklinger denne gangen.

Det er litt få magiske skapninger og hygge - kampen mellom det gode og det onde drar seg skikkelig til.

Sluttscenen blir dessverre fullstendig tam og like idiotisk som kjærlighetsscenene i de nye Star Wars-filmene.

5/8 JEG HAR ELSKET DEG SÅ LENGE

2009-07-21T16:09:00.001-07:00

I dette franske dramaet er det best å ikke vite noe om handlingen på forhånd. Hovedpersonens fortid rulles gradvis opp, som et klassisk mysterium. Slutten gir nok ikke den store åpenbaringen det legges opp til, og filmen røsker ikke tak i hjerterøttene, men det er en interessant refleksjon rundt sorg, svik og skyld, og ikke minst det å starte på nytt.

Legg merke til hvor like de to søstrene på bildet er. Hvordan har storesøster påvirket lillesøster, og hvordan influerer de hverandres liv nå? Dette grenser mot Bergmans PERSONA.

Tittelen bærer en dyp melankoli. Linjen kommer fra en barnesang søstrene synger sammen. Men hvem har elsket hvem? Lillesøster? Mor og barn?

Nokså fransk film, dette, med middager på landet og akademikere i bråter.

4/8 PUBLIC ENEMIES

2009-07-21T16:08:00.000-07:00

Johnny Depp er John Dillinger, en av den amerikanske underverdens farligste gangstere på -30-tallet. Han ranet banker og var usedvanlig uredd (han spaserte rett inn på FBI-kontoret og kikket på oppslagene om seg selv.)

Jeg er litt usikker på hvem jeg skal holde med her. Christian Bales knallharde mafiajeger? Johnny Depps karismatiske skurk? Filmen består av bankran, skyteepisoder, drap og bilkjøring. Det gir meg ikke så forferdelig mye. Hva er egentlig vitsen?

Man kan nok si en del pent om filmingen. Krystallklare digital-bilder (bortsett fra at visningen jeg var på hadde en del striper den første timen), og du kommer nært på action-scenene.

3/8 THE HANGOVER

2009-07-19T19:19:00.001-07:00

I kategorien rølpefilmer, er dette et stuerent eksemplar. Et utrikningslag i Las Vegas går over styr, og filmen ruller opp hendelsene, som involverer en tiger, en høne, Mike Tyson, en klin gæærn kinesisk bandeleder og en baby. De fire hovedpersonene utfyller hverandre godt, selv om kanskje brudgommen blir litt fargeløs.

2/8 THE SINGING REVOLUTION

2009-07-19T19:18:00.000-07:00

Her kommer en nydelig dokumentarperle om Estlands kamp mot uavhengighet. Filmen tar oss på en detaljert historietime, fra 1940 til i dag. På veien møter vi omtrent alle som har spilt en rolle i viktige hendelser, fra the Forest Brothers (gutta på skauen!) til aktivister, presidenter, politimenn og...sangere! Hvert år arangeres en sangfestival der 25 000 mennesker står på scenen og synger nasjonalsangen og andre sanger. Denne festivalen går 17. mai en høy gang, og den holdt noe av det estiske i live under tiden i Sovjetunionen.

En innsiktsfull og mektig dokumentar.

1/8 NATURAL BORN KILLERS

2009-07-13T08:43:00.001-07:00

Jeg så denne mest av plikt, og den overrasket ikke. Oliver Stone er en merkelig skrue. Filmen er todelt. 1) Mord-turne 2) Mediemanipulasjon. Det vakre går hånd i hånd med utilslørt ondskap og bunnløs tomhet. Robert Downey jr. får testet ut den australske aksenten sin før TROPIC THUNDER, men det blir for karikert, for ondt for min smak. Du er advart.

Pause i juli

2009-07-13T08:42:00.001-07:00

I juli blir det en måneds sommerferiepause. Kos deg ute på svabergene.

30/6 HEDWIG AND THE ANGRY INCH

2009-07-13T08:41:00.001-07:00

Det er ytterst sjelden jeg ser en film og umiddelbart har lyst til å se den fra begynnelsen igjen. Men HEDWIG AND THE ANGRY INCH er ulik noen andre filmer jeg har sett. Det er en konsertfilm. Det er et retrospektivt drama. Det er en indie-musikal med tegnefilm-kollasjer her og der.

Filmen bruker symboler som føles enkle og dyptpløyende samtidig. Hvem ville funnet på å trekke paralleller mellom øst-vest og kjønnsidentitet? Det handler om image, om suksess.

Men mest av alt ble jeg sugd inn av John Cameron Mitchells utrykksløse intensitet, den harde lengselen etter ømhet, de presise faktene og vokalens fortellende kraft.

29/6 UNITED

2009-07-13T08:40:00.000-07:00

Det er litt deilig å se norske filmer, for de føles nærmere vår egen hverdag. Men selve historien i UNITED blir for klisjefylt, spesielt når det gjelder den slemme rivalen til anti-helt Håvard Lilleheie. Bare se på bildet hvor slem han ser ut.

Men det er mange morsomme detaljer her. Spesielt åpningssekvensen med Arne Scheie som forteller er kostelig. Kyss i reprise. Herlig! Og Henrik Mestads uforståelige fotballtrener fra øst-Europa er absurd. Frisparkene til Lilleheie er tøffe. Og nerde-vennen til sistnevnte er kanskje den beste karakteren i hele filmen. Opptatt av e-stoffenes velsignelser og hvorfor livet ikke kan være som på Playstation, og med en veslevoksen selvfølgelighet, stjeler han showet.

28/6 JUMPER

2009-07-06T13:51:00.000-07:00

Ok. Filmen er spennende og engasjerende når man ser den. Mobbeoffer Hayden Christensen oppdager at han kan forflytte seg geografisk, bare han har vært der eller har et bilde av stedet. Dermed fyller han leiligheten sin med postkort og begynner å rane banker. I en scene surfer han forbi nyheten der noen mennesker står hjelpeløse midt i en New Orleans-liknende flom. "Hvis bare noen kunne hjelpe dem", sier oppleseren. Hayden bare surfer videre.

Og noen særlig karakterutvikling blir det heller ikke. Det rare er at vi blir bedt om å sympatisere, heie på denne usypatiske fyren. Dette er altså en anti-superhelt-film.

Men i bakgrunnen lurer en større mytologi, som dukker fram her og der. Og det fører meg til denne konklusjonen: JUMPER er en pilot, en mega-dyr pilot til en tv-serie. Vi introduseres for konflikten, for karakterene, og for hovedpersonens bakgrunn. I siste scene dukker jammen meg Kristin Stewart fra TWILIGHT opp i 10 sekunder, som stesøstera. Hva gir du meg? Dette er en tv-serie for ungdommen. Når kommer den, eveltuelt de 10 neste filmene?

27/6 30 DAYS (SESONG 1)

2009-07-06T13:29:00.000-07:00

For et herlig konsept! Morgan Spurlock surfer videre på ideen bak SUPER SIZE ME, der han skulle se hva som skjedde hvis han bare spiste McDonald's-mat i 30 dager. Det gikk ikke så bra for kroppen hans. Nå får vi se hva som skjer når
* en kristen bor hos en muslimsk familie i 30 dager,
* en lubben familiemann tar alle midler i bruk for å komme i form, inkludert 40 piller om dagen
* en mor prøver å skremme sin festglade datter ved å overgå henne med drikkingen
* et par lever under fattigdomsgrensen
* to urbane mennesker skal leve i et øko-kollektiv på landsbygda
* en kristen skal bo i og oppleve homsemiljøet i the Castro, San Fransisco.

Tanken er hele tiden å skape drama og konflikt, og kanskje også ny forståelse ved å sette kontraster opp mot hverandre, i denne miksen mellom reality og dokumentar. Og det funker som bare det. Vi lærer og opplever. Det er selvfølgelig veldig subjektivt og litt overfladisk i forhold til å lese bøker om emnet, men dette er god tv. Spesielt homse-episoden var vellykket.

26/6 SYMPATHY FOR MR. VENGEANCE

2009-06-28T06:05:00.002-07:00

MR. VENGEANCE er om mulig enda mer grusom enn de andre i trilogien. Igjen er hevn et hovedmotiv, men denne gangen ligger det onde mer i tilfeldigheter og uflaks. Kidnapping går igjen som et hovedmotiv, men det er ikke helt tydelig hvem som er hovedpersonen her. Offeret eller de snille skurkene. Ideen om å se situasjonen fra flere sider er god, men denne filmen funker dårligere enn de andre. Allikevel verd å se.

25/6 SYMPATHY FOR LADY VENGEANCE

2009-06-28T06:05:00.001-07:00

Man sitter alltid på nåler når man ser en Chan Wook Park-film. Den koreanske regissøren står bak hevn-trilogien OLDBOY, SYMPATHY FOR LADY VENGEANCE og MR. VENGEANCE. De er stiliserte, vakkert fotografert, men også grusomme og voldelige.

LADY VENGEANCE er en studie i manipulasjon. Hun knytter kontakter i fengsel, der hun soner for noe hun ikke har gjort, hun smiler søtt når det trengs og hun er snartenkt ute med tjenester når det trengs. Alt for å oppnå sin søte hevn. Men er det verdt det? Kan ofrene ta igjen med egne midler og komme lovens ofte korte arm i forkjøpet?

Poesien i filmspråket hever denne fra typiske Hollywood-thrillere med samme tematikk. (Noen som husker Sally Field i EYE FOR AN EYE?)

24/6 DUEL

2009-06-28T06:04:00.000-07:00

I Steven Spielbergs første film som regissør, TV-filmen DUEL, er lastebilen monsteret, det ukjente. Det er spennende og intenst hele veien, men litt datert. Og det er begrenset hvor mye du kan gjøre ut av en biljakt, så heldigvis er ikke filmen for lang. Det er katt og mus-lek, og alt starter når selgeren i den lille røde bilen passerer den enorme eksos-spyende lastebilen.

Mareritt på lyse dagen, terror på landeveien, uten blod eller spesialeffekter. God, gammeldags fortelling, en road movie fra helvete.

23/6 SURVIVING CHRISTMAS

2009-06-23T08:10:00.000-07:00

Hæ? Julefilm nå, midt på sommeren? Ok. Det har seg sånn at onkelen min er en stor John Grisham-fan, og jeg ga ham juleboka Surviving Christmas for noen år siden. Og jeg trodde at denne filmen var en filmatisering av den boka. Det tror jeg ikke den er.

Så lå plutselig filmen der i spilleren. Og den var herlig. Det må være lov å like en komedie som ikke er sex og rølp fra Apatow-fabrikken i 2009 også. En vanlig romantisk komedie.

Ben Affleck spiller den usannsynlig vellykkede (les: "rike") reklamemannen som blir dumpet av kjæresten fordi han ikke vil ta henne med til familien sin i jula. I ren desperasjon oppsøker han barndomshjemmet og ender opp med å betale familien som bor der for å være familien hans den jula. Han orker ikke å være alene i julehøytiden.

Affleck kommanderer, befaler og truer, hele tiden med åpen lommebok og lystig stemme.

Det blir forviklinger og det blir søt musikk. Se den neste jul!

22/6 TRANSFORMERS 2

2009-06-23T08:00:00.000-07:00

Vi holder oss til tenåringsfilmer. Der den forrige (BLUE CAR) var for jenter, er TRANSFORMERS 2 definitivt en 15-årings våte drøm. Bilder, roboter og metall i tonnevis - og Megan Fox.

Jeg ble litt overrasket over at filmen engasjerte. Den var spennende, midt i all løpingen og skytingen. Den mytiske backstoryen en helt hinsides, men som vanlig er det en kamp mellom god og ond, og det gjelder både roboter og mennesker (det ble bare plass til ett ondt menneske, altså).

Hvordan lage en Michael Bay-film? Bland ett lastebillass humor med to lastebillass action. Bland inn 4 tonn effekter og strø rikelig med metall på toppen.

21/6 BLUE CAR

2009-06-23T07:46:00.000-07:00

Det er krise i familien til tenåringsjenta Meg. Skilsmisse, lillesøster er selvdestruktiv, mo jobber dobbelt-vakter og er utslitt når hun kommer hjem. Det er ikke rart at Meg søker trøst i engelsklæreren som vier henne spesiell oppmerksomhet.

So far, so good (eller bad). Men når melodramaet bare vokser i styrke og negative hendelser, blir det for mye. Endelig en positiv lærer på film, som viser omsorg, tenkte jeg. Neida. Selvfølgelig ikke. Vi vet hvor det ender.

Underveis får vi litt poesi, mye sorg, en del skriking og litt strand. Kanskje noe for jenter mellom 14 og 18?

Litt info

2009-06-21T03:07:00.000-07:00

Hei.

Hvis du er innom og leser, la meg høre en setning eller to fra deg. Skriv gjerne en kommentar der du sier din mening om en film. Eller kanskje du har et tips til en film jeg bør se.

20/6 THE DREAMERS

2009-06-20T14:35:00.001-07:00

Bernardo Bertolucci er en kunstner. Han står bak noen episke storfilmer (DEN SISTE KEISEREN, 1900), men for det meste har han laget sære, intrikate kammerspill med seksuelle overtoner (SISTE TANGO I PARIS, THE CONFORMIST). I THE DREAMERS møter vi en parisisk tvillingpar som innvier en amerikansk student i bohemlivet. Vi kan si at dette er SISTE TANGO I PARIS for og med 20-åringer. De tusler rundt nakne i ca. halve filmen. Den andre halvparten ser de på film, diskuterer film og mimer ulike filmscener for hverandre. Bertolucci putter til og med små biter av gamle klassikere inn i filmen - det er delikat gjort.

Parallelt med våre helters intime leilighetsliv er det opprør i gatene. Ungdomsopprøret i Paris. Sa jeg at vi befinner oss i 1968? Noen ganger bryter de ut av sin "idyll" og deltar i kaoset utenfor, men vi får følelsen av at de for det meste flykter inn i sin trygge verden innenfor veggene der de kan utforske hverandre i sikkerhet.

19/6 NIGHT AT THE MUSEUM 2

2009-06-20T14:34:00.003-07:00

Siden jeg nettopp så den første, måtte jeg nesten se hvordan det gikk med Larry Dailey og alle vennene hans. Vi får omtrent som forventet. Filmen er kjedelig fram til figurene våkner til live, og det er nok detaljer her til å holde på interessen.

Filmen er til tider veldig barnslig, før den plutselig har vitser som flyr langt over hodet på alle barn, så jeg er litt forvirret over målgruppen. Jeg tipper filmskaperne prøver å nå alle. Der lykkes Pixar bedre.

Men det er kult når Abraham Lincoln-statuen begynner å røre på seg. Amy Adams er deilig guttete som Amelia Aerhart, og general Custer er passende tom i hodet.

Her må man bare henge med i svingene og godta premissene. Det er så mye talent involvert at jeg forventet litt mer. Morsom, men fort glemt.

18/6 THE SHOP AROUND THE CORNER (1940)

2009-06-20T14:34:00.001-07:00

THE SHOP AROUND THE CORNER illustrerer tydelig forskjellen på gamle og nye filmer. Nyinnspillingen har du kanskje hørt om? En liten sak som het YOU'VE GOT MAIL. Hovedkonflikten i begge filmene er en farseaktig kjærlighetsforveksling, der to personer skriver til hverandre, mens bare en av dem vet hvem den andre er. I virkeligheten er de motstandere, eller uvenner.

I klassikeren jobber de i samme varehus, men det jeg vil fram til er dette: Du må følge godt med for å skjønne at denne konflikten er filmens senter. For THE SHOP AROUND THE CORNER handler om så mange ting. Brevvekslingen nevnes her og der i en bisetning, det dukker opp innimellom som den morsom eller tragisk greie, at de ikke klarer å finne hverandre. Men alle de andre personene krever vår oppmerksomhet også - sjefen Matuchek, den oppurtinistiske visegutten Pepi, den forsofne kollegaen Vasek.

Romansen er hyggelig, men den kommer litt i bakgrunnen! Jimmy Stewart virker utrolig ung, men det må være fordi det er lenge siden jeg har sett de beste filmene hans. Dette er midt i gullalderen hans: Samme året spilte han i THE PHILADELPHIA STORY. Året før var han i MR. SMITH GOES TO WASHINGTON.

Noe underlig tilslutt: Miljøet i filmen er lagt til Ungarn og pengene heter "pengö". Hæ? Og hvorfor? Annet enn at karakteren får rare navn og noen bruker en rar aksent? Merkelig.

17/6 HAMLET 2

2009-06-20T14:33:00.001-07:00

Steve Coogan er kanskje Englands morsomste mann. Mest fordi han er så utrolig "self-deprecating". Han liker å spille ulike idiotiske versjoner av seg selv - se for eksempel segmentet hans i Jim Jarmusch sin COFFEE AND SIGARETTES.

I HAMLET 2 er han en fullstendig mislykket skuespiller som har blitt en temmelig mislykket drama-lærer på high school. Hvert semester blir han slaktet av den 15-årige ultraintellektuelle teateranmelderen i skoleavisa, som han også oppsøker for å få gode råd.

HAMLET 2 er en anti-skolefilm. Konvensjonene er snudd på hodet, men historien er allikevel i fokus. Det er altså ikke kun en parodi. Elevene må ta seg av læreren når han gir opp, de trekker sammen mer på tross av ham enn på grunn av ham.

Forestillingen som avslutter filmen er langt og imponerende høydepunkt.

I tillegg til Elisabeth Shue. Sykepleier Elisabeth Shue!

16/6 TERRY PRATHCETT'S HOGFATHER

2009-06-20T14:31:00.000-07:00

HOGFATHER var den første Pratchett-boka som ble filmatisert. Jeg så THE COLOUR OF MAGIC for ikke lenge siden, og denne har det samme formatet - 2 deler a 90 minutter. Jeg er ikke i tvil om hvilken jeg likte best, og det er ikke denne. Det er selvfølgelig små høydepunkt underveis, som den antropomorfiserte bakrusguden "Oh God of Hangovers". Det er mye filosofisering rundt myter og tro og disses betydning for menneskene, men miljøene i filmen blir litt sterile. I slottet til tannfeen er det hvitt og utrolig kjedelig. Det henger sammen med skurken Teatime, som er helt inne hampen irriterende. Å se og høre ham er som å se på barne-tv og høre en negl som skraper nedover en skoletavle.

Alt dreier seg om at Døden må ta over jobben for Hogfather (Discworlds julenisse) for å redde verden.

Du trenger ikke å se den.

15/6 BULWORTH (1998)

2009-06-17T03:49:00.000-07:00

Jeg blir ikke helt klok på Warren Beatty. Filmene hans har noe uferdig over seg, som om de ikke helt vet hvem de er. Jeg så jo SHAMPOO for litt siden, og i dag står BULWORTH for tur.

Jeg skjønner opplegget og jeg ble engasjert, men hele utførelsen er så hinsides realisme at det blir litt vanskelig å ta filmen seriøst som samfunnskritikk. Er dette en thriller? Komedie? Politisk drama? Satire? Filmen er biter av alt dette, noe som gir et litt schizofrent helhetsinntrykk.

Beatty (han har også regien denne gangen) spiller en senator som er så fortvilet at han bestiller sitt eget mord for at datteren skal få en heftig sum fra livsforsikringen hans. Hvorfor han er så nedfor blir aldri forklart. Men så tar det helt av. Han tror han kommer til å dø hvert øyeblikk og gir dermed blaffen i hvem han støter. Holdningen hans er en blanding av aktivist og uteligger. Han er ikke egentlig på et korstog for å fortelle sannheten om maktstrukturer og korrupsjon, men han gir rett og slett blaffen. Etter en fuktig natt på byen begynner han å rappe alt han sier, noe som er nokså underholdende. Dette fører ham til en afto-amerikansk bydel der han blir involvert i mennesker som gjør at han begynner å bry seg. Vi kan med andre ord si at en handlingsendring fører til en holdningsendring, omvendt fra vanlig prosedyre.

Jeg tenker litt på WAG THE DOG i forbindelse med filmen, en film som tonalt er mye tydeligere. Allikevel var dette engasjerende og tankevekkende. Slutten bryter litt med tonen, synes jeg, men den tydeliggjør budskapet.

Jeg må også nevne en ung og nydelig Halle Berry her. Når jeg ser på filmografien hennes, har hun ikke vært med i så mange bedre filmer enn denne (MONSTER'S BALL). Hvorfor får hun ikke bedre roller?

Sean Astin, som spilte turisten Twoflower i forrige film, dukker jammen opp her også, som en kameramann. Rollen er liten. Det er tydelig at dette er før LORD OF THE RINGS.

14/6 TERRY PRATCHETT'S THE COLOUR OF MAGIC

2009-06-15T02:54:00.000-07:00

Jeg hadde prøvd en gang før å sette meg ned med denne miniserien 2 to deler basert på Terry Pratchetts to første Discworld-bøker ("Skiveverdenen" heter den på norsk), men den virket litt anstrengt, litt tåpelig. Og noen ganger må du bruke litt tid for å komme inn i et univers.

For dette ble bedre og bedre. Det er selvfølgelig umulig å leve opp til fantasykongen Pratchetts originalmateriale, men resultatet ble absolutt severdig. Effektene er bra og en del av humoren sitter. Det er så mye som skjer på så mange ulike steder at dette fungerer som film - den naive turisten Twoflower blir vist rundt på "skiven" av den feige trollmannen Rincewind, og det gir dem sjansen til å oppleve eventyr både fjern og nær.

Det geniale med Pratchett er at teksten opererer på to nivåer. Han forteller spennende historier som henger på greip i sitt eget univers, samtidig som han gjør narr av sjangeren og inkluderer referanser til høy og lav kultur i vår egen verden.

Det var litt morsomt at Tim Rice dukket opp som den onde trollmannen. Han har lagt seg ut en god del siden CLUE (som jeg så for noen dager siden), men det er tross alt over 20 år siden.

13/6 EASTER PARADE

2009-06-15T02:52:00.000-07:00

EASTER PARADE er en musical med mange flotte Gershwin-melodier og noen fine numre. Det handler om artister og artistlivet på 20-tallet - da Zigfield follies var på høyden.

Spesielt en trommescene på begynnelsen av filmen var oppfinnsom og festlig.

Men det er litt kjedelig - det skjer lite. Fred Astaire virker for gammel til å ha et romantisk forhold til Judy Garland. Sistnevnte gjør forøvrig en veldig god figur, både med sang og dans.

Filmen er helt grei, men ikke av de beste musikalene jeg har sett.

12/6 CLUE

2009-06-15T01:49:00.000-07:00

CLUE er en film jeg føler at jeg har sett mange ganger. Kanskje litt fordi den bruker alle klisjeene den klarer - gammelt kråkeslott av et hus, butler i sentrum, mange mennesker innelåst på ett sted, hemmelige ganger, alle med motiv. Jeg tenker også på filmene MURDER BY DEATH (herlig), SLEUTH og SKULLE DET DUKKE OPP FLERE LIK ER DET BARE Å RINGE.

Denne farsen er basert på brettspillet med samme navn og har Tim Curry i en forrykende rolle som butleren Wadsworth. Filmen er fylt av blødmer og tåpeligheter, men det er umulig å skru av. Tiden flyr og tempoet bare øker på. Det er fiffig at handlingen er lagt til amerika på 50-tallet, med flere referanser til overvåking og McCarthy-æraen. Det gir filmen en ekstra dimensjon.

Slutten må også nevnes. Den kommer tre ganger!

11/3 JESUS CHRIST SUPERSTAR (2000)

2009-06-15T01:36:00.000-07:00

Nå skjønner jeg det! Jeg hadde forventet en film med scenografi, med opptak på location, men min versjon var et slags konsertopptak.

Hele saken er veldig anakronistisk - alt fra kostymer til slagord fra den franske revolusjon på veggene til mediakritikk. Det er mye interessant her. Og mange av sangene fenger.

Men hvorfor ser alle apostlene til Jesus ut som om de kom rett fra den lokale Love Parade? Homse-faktoren er vel stor i kostymevalget her. Filmen er til og med ganske ny. Og Jesus selv virker litt tam, litt for striglet og litt for uklar. Vet han ikke hva han driver med, hva han vil? Hvorfor er det egentlig noen som følger ham?

10/4 FLOW - FOR THE LOVE OF WATER

2009-06-11T04:06:00.002-07:00

FLOW er en viktig dokumentar om et livsviktig tema: skal en ressurs som vann være gratis eller har noen rett på den? Vi ser flere grelle eksempler på at store selskaper tar seg til rette og pumper opp millionlitervis med vann gratis som de så selger og tjener seg søkkrike på.

Dette er en global film - og et globalt anliggende. Vi reiser blant annet til Afrika, Sør-Amerika, India og USA der vi får møte aktivister som har tatt opp kampen, vi får innblikk i enkeltskjebner og vi får noen geniale oppfinnerlser som gir et glimt av håp.

Filmen har et unødvendig amatør-preg over seg, litt fordi de fleste ekspertene ser litt uflidd ut, sikkert fordi de er aktivister.

9/6 W

2009-06-11T04:06:00.001-07:00

Har det noen gang blitt laget en film om en sittende president før han gikk av? Bare selve konseptet har noe pirrende slemt over seg. Josh Brolin spiller Bush både som ung og eldre i en film som prøver å forklare mannen stort sett utifra forholdet til faren. Alt han vil er at faren skal bli fornøyd med ham. Litt enkelt, kanskje? Men også skremmende - hvor mye spiller personlige forhold inn også på maktens høye tinder?

Brolin er god på å imitære Bush' særegenheter - hans humring over egne vitser, hans cowboy-ganglag, hans muligens litt unyanserte innfallsvinkel til verdens problemer.

Filmen ligger hele tiden på grensen mellom parodi og psykologisk drama, noe som kan være litt forvirrende når det gjelder troverdighet.

8/6 OUTFOXED - RUPERT MURDOCK'S WAR ON JOURNALISM

2009-06-11T04:00:00.000-07:00

Her har vi en mediakritisk godbit. Det handler om nyhetskanalen Fox og mediamogul Rupert Murdoch. Filmen har lite godt å si om begge, og man lurer litt: Hvem står bak denne filmen og hvilke motiver har de? Uansett så argumenterer de grundig. De viser til at Fox har en agenda, at de ikke er objektive, men styres fra toppen, både når det gjelder dagsorden og vinklinger.

Eksempler fra "The O'Reilly Factor" der verten skjeller ut gjestene ved å rope "Shut up" hver gang de sier noe han er uenig i, er spesielt grelle. Slagordet "Fair and balanced" blir ikke det samme etter dette.

7/6 STAR TREK - THE MOTION PICTURE (1979)

2009-06-11T03:58:00.000-07:00

Her er den første i rekken av til nå 11 STAR TREK-filmer, og siden jeg så den nyeste for ikke lenge siden, var det litt gøy å se opprinnelsen. Vi møter de samme figurene, men plottet beveger seg i sneglefart. Det tok 20 minutter før vi kom oss ombord i Enterprise. Etter hvert fenger historien litt, med filosofisk-religiøse overtoner, men det blir hele tiden litt småteit.

6/6 THE END OF AMERICA

2009-06-09T07:37:00.000-07:00

Litt i stil med Al Gores smash-hit forelesning, dette er en krass fordømmelse av USAs politiunder Bush, fra pennen og munnen til forfatter Naomi Wolf. Filmen veksler mellom foredrag og illustrerende filmklipp. Klein lister opp 10 skritt på veien mot en totalitær stat, og sammenligner blant annet dagens USA med Hitlers Tyskland. Det høres overdrevent ut, spesielt i lys av den nye vinden som blåser over Amerika, men hun gjør en overbevisende jobb.

Dette er faktisk veldig interessant.