42ND STREET handler om å lage en musikal, men den føles litt gammel (fordi den er gammel). Det er mye skriking fra regissøren og det er litt kjærlighetsintriger og noen fine sang- og dansenumre. Det er underlig å se Ginger Rogers i en liten rolle som en underlig skrue, en danserinne som går med monokkel og later som hun er britisk, to år før hun fant Fred Astaire og lagde TOP HAT.
Filmen viser hvordan Busby Berkeley-musikalene så ut, før de hadde noen sammenhengende historie - dans og sang, dagen lang.
No comments:
Post a Comment