10/1 UP IN THE AIR

Følg med på Jason Reitman. Han har regissert 3 filmer, og alle tar samtiden på kornet, selv om de er svært forskjellige. UP IN THE AIR er en feel-bad, anti-romantisk komedie, som nok kommer til å lure mange.

Det er svært deilig å se George Clooney bruke filmstjernestatusen sin til å gi oss kunst. Det er det som skjer her. For bak en tilsynelatende sjarm og jet-setliv (den beste filmen å bruke uttrykket på!), en han patetisk og ensom. Han vet det kanskje ikke selv, men livet er i ferd med å passere revy. Kanskje han får sparken fra livet?

Han lever nemlig av å sparke folk. Og vi ser også at han er en god psykolog som virkelig kan bry seg om mennesker i noen situasjoner. Det ironiske er at han står i fare for å miste det livet han elsker.

Det beste med filmen er at vi stiller oss de samme spørsmålene: Renner livet vårt ut? Bruker vi det til noe fornuftig?

Jeg skrev om REDS i forrige anmelselse at jeg aldri hadde sett den blandingen av dokumentar og fiksjon som vi ser der før. Og tror du ikke at Reitman bruker det eksakt samme virkemiddelet her. 10 000 spenn på at han fikk ideen fra REDS. Her handler det om mennesker som har fått sparken på ordentlig, og de virker som en slags motvekt til Clooneys kjekkaserier.

3/1 THE TIME-TRAVELLER'S WIFE

Stor suksess i USA, rett på DVD i Norge. Dette er den perfekte filmen for Valentine's. Skikkelig romantisk drama basert på en bestselger, med en artig premiss, litt BENJAMIN BUTTON-aktig.

Pga. et traume fra barndommen kan Henry reise i tiden. Problemet er at han ikke kontrollerer når han reiser eller hvor lenge. Det blir et konstant uromoment i livet hans. Han sliter seg gjennom dagene, helt til han møter ei jente som sier: "Henry, er det deg. Der er du jo. Du sa at dette kom til å skje."

Så er det i gang.

Rachel McAdams passer perfekt her, og jeg får vel holde ut med Eric Bana, selv om jeg ikke liker ham noe særlig. Han er ok, ok?

28/12 WHERE THE WILD THINGS ARE

For en undelig og flott film. Det er lenge siden vi har hørt fra undergrunnsfilmmaker Spike Jonze (BEING JOHN MALCOVIC), og han går alltid sine egne veier. WHERE THE WILD THINGS ARE tar for seg en barns verden og handler om ensomhet og sinne.

 

Ikke finn på å ta med barn på denne, og ikke forvent deg en fantasyfilm med morsom handling. Filmen følger et barns logikk, og det er lite som driver den minimale handlingen framover.

1. grunn til å se filmen: Det handler om stemning og atmosfære. Vi er et sted mellom vår verden og en fantasiverden. Vi er i et indre landskap.

Gutten Max løper av gårde og havner på uforklarlig vis på monstrenes øy. Men mostrene er like uforutsigbare og humørsyke som oss mennsker - kanskje til og med MER.

2. grunn til å se filmen: Monstrene. Det er lenge siden vi fikk deilige, menneskelagde skapninger, ikke data-animasjon som ikke kan berøres. Dette er ekte saker fra Jim Hensons verksted. Alvene bak disken der inne, de vet hva de driver med. Monstrene er store, skremmende og tiltrekkende. De er bare helt absurde. Kombinert med mange gode stemmer, gir det filmen en fin dimensjon.

23/12 AVATAR

Har du hørt om denne?

Det er i hvert fall interessant at filmen som nå har spilt inn mest penger gjennom tidene har miljøet/settingen som hovedperson. Ja, filmen handler om å forstå et annet folkeslag ("the other"), ond (mennesker) mot god (na'aviene), og alle de andre klisjeene. Handlingen er en salig miks mellom POCAHONTAS, DANSER MED ULVER og mye annet.

 

Det fantastiske er utførelsen. Det er planeten vi får lov til å besøke - den lyser opp om natten, den lar deg fly på vinger av beist som kommer rett ut av dinosaurenes dal. Med eller uten 3D-briller på, blir publikum også avatarer, som i et dataspill får oppleve et helt nytt univers. Og det vil vi!

 

Jeg synes også åpningen var herlig. Rett inn i handlingen, grovkornet voice-over. Faktisk ingen foring med teskje. Slutten derimot, velger jeg ikke å kommentere...

 

22/12 DOUBLE TAKE

Dette er festivalfilm som svinger! Sære greier. Det er filosofi, filmhistorie og kald krig i salig blanding. Og filmen setter i gang tankebanene hos seeren. Her er det ingen handling, ingen klare svar. Dette er det nærmeste du kommer et dikt på film. Anbefales.

14/12 (500) DAYS OF SUMMER

Jeg elsker denne typen filmer. Indie, litt sære karakterer, deilig musikk, fokus på personer og handling...

Men jeg ble litt skuffet.

Eller...den var ikke som jeg forventet. Dette er en anti-date film. Det er en film for alle som mislykkes. Det er en trøstefilm, ikke en kjærlighetsfilm. I steden for å trøstespise 2 liter is, kan man se denne.

 

Jeg synes ikke Zooey Deschanel (hvorfor alle disse vanskelige navnene?) skaper en figur å bli glad i. Hun pleier å gjøre det. Her er hun for passiv, lakonisk, vet ikke helt. Hun funker bare ikke for meg.

 

Men et par av scenene lekte med form, og de vil bli stående som årets beste. Parallell-scenen, for eksempel, spesielt slutten når alt oppløses og glir over i tegneserie. Det må nesten ses.

 

Så, dom: Jeg likte den, men jeg hadde for høye forventninger.

10/12 DET HVITE BÅNDET

Jeg tenkte mye på Ingmar Bergman mens jeg så DET HVITE BÅNDET. Det skyldes fotografiet i svart-hvitt og den voldsomme fokusen på nærbilder ansikter. Du skjønner ikke helt hva det er du ser, men du vet at det er 1) vakkert 2) grusomt.

Vi møter en landsby i Tyskland og innbyggerne der. Ulykker skjer og uroen brer seg. Vi kan snakke om temaer som klasse, vold, barneoppdragelse.

 

Dette er en krim uten løsning, en spenningsfilm uten resolusjon. Den må du tenke ut selv.

9/12 BORED TO DEATH SEASON 1

BORED TO DEATH er en ny serie fra HBO som både vil glede noir-fans og sette noen unge på sporet av forfattere som Chandler og Hammett. Dette er hipt, dette er sannelig meta også. Jason Scwartzman (jeg staver ikke det navnet en gang til!) spiller Jonathan Ames (seriens forfatter i virkeligheten) er en forfatter som sliter med å skrive, så han legger ut en annonse på Craig's List (Finn) om at han er en detektiv.

 

Hver episode får han et oppdrag av et eller annet slag, men spenningen ligger i hans kommenater og spillet mellom ham, vennen Ray (Zach Galifi-orker ikke stave navnet, HANGOVER) og den forfengelige redaktøren George (Ted Danson). Dette er lakonisk og engasjerende. Det hele kulminerer i siste episode med en stor boksematch mellom to aldrende vennegjenger. Patetisk og herlig. 8 episoder.

 

 

11/1 SHERLOCK HOLMES

Trenger vi en oppdatert Sherlock Holmes? Hvorfor ikke?

Fint å se at Guy Richie har ristet av seg Madonna-komaet og fått blodomløpet i sving igjen.
Her er det fullt kjør, med overnaturlige fenomener og grundige deduktiv metode, det er forkledninger og det er action. Downey jr. er vel hakket mer sjarmerende og eplekjekk i IRON MAN, men vi blir vant til stilen hans her også, selv om den var litt mer rufsete enn forventet.

Jude Law er det ingenting å si på, og Rachel McAdams dukker opp igjen. Bare noen dager siden sist - i THE TIME TRAVELER'S WIFE.

Artig eventyr som fort glemmes.

4/12 MOON

Se på bildet. Sam Rockwell er alene. Og han bærer denne filmen. Dette er årets smale film, årets science fiction. Ja, andre var større og mer påkostede. Denne er et lite kammerspill med en skuespiller. Den vet hva den vil. Og den gjennomfører med stil.

Vi er i fremtiden. Sam Rockwell har vært 5 år på månen (der menneskene får energien sin fra) og har bare noen dager igjen. Men så blir han utsatt for en liten ulykke.

Gode filmer gir et sug i magen og tankestoff som varer en stund. Det er derfor vi ser film.

18/10 IN THE NAME OF THE FATHER

Jeg skal jammen si at denne filmen holder mål! Første scene er storartet, når Gerry kommer mellom IRA og det britiske politiet. Han starter bråket, men er bare en bråkmaker uten politiske motiver. Det funker dårlig i et Nord-Irland på nåler.

Vi er i England på 70-tallet. To bomber dreper 4 mennesker i en soldat-pub i Guildford utenfor London. Filmen er basert på en sann historie.

Politiet trenger noen skyldige til å bure inne, og bryr seg ikke om de som blir tatt er det virkelige gjerningsmennene. Gerry opplever tortur og (enda verre) at faren og andre uskyldige også får fengselsstraff.

Forholdet mellom far og sønn er rørende. Sentral er også utviklingen til Gerry fra hippie-lasaron til menneskerettsforkjemper med ryggrad.

15/10 UPPERDOG

For en nydelig og interessant norsk mosaikk-film. Sara Johnsen fikk mye skryt for sin første film VINTERKYSS med Kristoffer Joner som passiv nedsnødd mann i en innenlandsbygd. Jeg var ikke like begeistret. Men UPPERDOG fenger. Mange historier er vevd inn i hverandre, så like før du blir lei av en er det over til en annen skjebne. Den polske (?) jenta er et nydelig vesen, hennes motpart tilsvarende motbydelig, selv om vi får et glimt av hans demoner også.

Taglinen "Vekk ikke en sovende hund" (se øverst på bildet) er vel kryptisk, og for meg handler filmen i større grad om enkeltskjebner enn om klasser og by-land-forskjeller.

Vel ligger klasseforskjeller som en ulmende, uløst årsak til hele konflikten, en verkebyll som må tas hull på i scenen rundt bordet, der en glitrende tåkete Ole Paus kommer til kort.

Årets norske film.

16/9 HOW I MET YOUR MOTHER SESONG 3

Litt ensporet når det gjelder tema i lengden denne sesongen, litt for sexfiksert, men ellers fortsatt høy klasse på denne komiserien.

15/9 SE OPP (UP)

En ny Pixar-film er alltid et etterlengtet høydepunkt (unntatt CARS), og UP svikter ikke. Hvem andre enn Pixar ville turt å lage en tegnefilm med en gammel mann i hovedrollen? Vi forstår motivasjonen til alle figurene, selv skurken, slik at vi kan sympatisere med grinebitere og venneløse speidergutter. (Dine venner i postvesenet kan ikke hjelpe deg nå!).



Det handler om eventyr og lengselen etter eventyr. Om kjærlighet og hva det koster. Om minner, fortid, nåtid og framtid. Om vennskap. Og snakkende hunder.



Og Helge Reiss gjør en formidabel jobb som Carl.

26/8 WORDPLAY

En dokumentar kan være minst like spennende som en hvilken som helst thriller. Og WORDPLAY byr på rå spenning mot slutten.

Filmen handler om kryssord og spesielt New York Times-kryssordet som kryssordologen (han studerte kryssord på universitetet!) Will Shortz redigerer. Han startet også en årlig kryssord-turnering, og det er her spenningen ligger. Vi følger noen av favoritt-deltakerne og blir kjent med dem før turneringen starter.

Oppbyggingen er faktisk veldig lik den i SPELLBOUND som handler om stavekonkurranser for barn. (Den er ENDA bedre.)

Men - veldig inspirerende og herlig film. Jeg kastet meg over kryssordene med en gang (men ga opp ganske fort.)

11/8 THE FALL

THE FALL er en fortelling om fortellinger. Om hvordan vi overlever ved hjelp av dem. Om hvordan vennskap formes ved hjelp av dem. Og om hvordan de speiler livene våre og noen ganger ikke er sterke nok til å gi oss livsmot.

Det er en visuell fest for øynene, med farger og komposisjoner du sjelden ser. Ørken, hav, byer - alt i en østlig eventyrsetting full av pirater og en sommerfuglkledd Charles Darwin.

Rammen er på et sykehus i California. En mann er stygt skadet etter et fall (selvfølgelig - tittelen!), og han blir venn med ei lita indisk (?) jente som han også lurer til å hente medisiner til ham.

Det er ingen kjente skuespillere med, og det er ikke alltid helt lett å henge med i svingene. Hvorfor skjer ting? Det lette B-preget må man bare godta, og heller nyte poesien i bildene. Jenta snakker på en måte du sjelden ser på film, både i tonefall og det hun sier. Hun virker litt dum, men hun er faktisk et barn. Og du må bare like henne etterhvert, selv om du ikke skjønner alt hun sier.

Noe helt annet, dette her.

6/8 HARRY POTTER & THE HALF BLOOD PRINCE

Noe av magien er borte fra Harry Potter-filmene, men det er nok mest fordi jeg er vant til å se dem. Det er vanskelig å toppe stemningen i salen da den første filmen rullet i gang og vi så Hagrid på vei for å hente Harry. Jeg var i USA, det var premiere og alle var utkledd.

Jeg har også stått i kø i Dublin ved midnattstider for å få kjøpt den ferskeste boka, det var vel nummer fem eller seks.

Men til filmen: Hogwarts er nå bare gotiske ganger, skumle korridorer. Draco Malfoy har fått et tungt oppdrag, og Harry må hjelpe Dumbledore mer enn noen gang.

Livet går videre, med mange kjærlighetsforviklinger denne gangen.

Det er litt få magiske skapninger og hygge - kampen mellom det gode og det onde drar seg skikkelig til.

Sluttscenen blir dessverre fullstendig tam og like idiotisk som kjærlighetsscenene i de nye Star Wars-filmene.

2/8 THE SINGING REVOLUTION

Her kommer en nydelig dokumentarperle om Estlands kamp mot uavhengighet. Filmen tar oss på en detaljert historietime, fra 1940 til i dag. På veien møter vi omtrent alle som har spilt en rolle i viktige hendelser, fra the Forest Brothers (gutta på skauen!) til aktivister, presidenter, politimenn og...sangere! Hvert år arangeres en sangfestival der 25 000 mennesker står på scenen og synger nasjonalsangen og andre sanger. Denne festivalen går 17. mai en høy gang, og den holdt noe av det estiske i live under tiden i Sovjetunionen.



En innsiktsfull og mektig dokumentar.

27/6 30 DAYS (SESONG 1)

For et herlig konsept! Morgan Spurlock surfer videre på ideen bak SUPER SIZE ME, der han skulle se hva som skjedde hvis han bare spiste McDonald's-mat i 30 dager. Det gikk ikke så bra for kroppen hans. Nå får vi se hva som skjer når
* en kristen bor hos en muslimsk familie i 30 dager,
* en lubben familiemann tar alle midler i bruk for å komme i form, inkludert 40 piller om dagen
* en mor prøver å skremme sin festglade datter ved å overgå henne med drikkingen
* et par lever under fattigdomsgrensen
* to urbane mennesker skal leve i et øko-kollektiv på landsbygda
* en kristen skal bo i og oppleve homsemiljøet i the Castro, San Fransisco.

Tanken er hele tiden å skape drama og konflikt, og kanskje også ny forståelse ved å sette kontraster opp mot hverandre, i denne miksen mellom reality og dokumentar. Og det funker som bare det. Vi lærer og opplever. Det er selvfølgelig veldig subjektivt og litt overfladisk i forhold til å lese bøker om emnet, men dette er god tv. Spesielt homse-episoden var vellykket.

25/6 SYMPATHY FOR LADY VENGEANCE

Man sitter alltid på nåler når man ser en Chan Wook Park-film. Den koreanske regissøren står bak hevn-trilogien OLDBOY, SYMPATHY FOR LADY VENGEANCE og MR. VENGEANCE. De er stiliserte, vakkert fotografert, men også grusomme og voldelige.

LADY VENGEANCE er en studie i manipulasjon. Hun knytter kontakter i fengsel, der hun soner for noe hun ikke har gjort, hun smiler søtt når det trengs og hun er snartenkt ute med tjenester når det trengs. Alt for å oppnå sin søte hevn. Men er det verdt det? Kan ofrene ta igjen med egne midler og komme lovens ofte korte arm i forkjøpet?

Poesien i filmspråket hever denne fra typiske Hollywood-thrillere med samme tematikk. (Noen som husker Sally Field i EYE FOR AN EYE?)