Ridley Scott har skapt en episk fortelling med sterke karakterer. Fra kalde blåtoner i begynnelsen som gjør slettemarkene i Tyskland nesten uvirkelige, blir det goldere og brunere i ørkensanden nær Jerusalem. Filmen er mer realistisk i kampscenene enn en vi er vant til fra eventyrfilmer. Smaken av eventyr blir dempet av virkeligheten: En spedalsk konge med sår som må stelles, døden kan inntreffe når som helst. Allikevel er dikotomien mellom god og ond veldig stereotyp og de involverte karikerte. De onde skuler stygt oppover i froskeperspektiv og Orlando Bloom framstår som den perfekte ridder.Men herr Bloom spiller med en indre styrke. Vi trenger ham og idealene hans. Den siste halvtimen der Jerusalem blir angrepet er engasjerende film! Og Eva Green framstår som et lysstreiff på filmduken. Hun gir oss håp om filmens framtid. Her: Elegant, dramatisk og sjarmerende med dybde.
Saladin kommer ikke like nær som i ARN-filmene, men vi får enda en påminnelse om at den som skapte fred i Jerusalem ikke var de kristne. Når Saladin plukker opp et gullkors fra gulvet og setter det på sin rette plass på bordet etter at slaget er over, vet vi hva slags mann vi står overfor.
Director's cut er 3 timer lang, men det går greit.
No comments:
Post a Comment