Dette er bare den 3. filmen Judd Apatow selv regisserer. Gjengen hans står bak mye hip komedie (SUPERBAD), men han tar seg god tid mellom hver film han står bak. Dette er, som vanlig, en mega-rølpete film med et hjerte i bunn, men denne gangen blir det litt mye drama og litt lite komi-handling. Banneordene kommer like ofte som T-banen i Moskva, men hvis du ser litt bakenfor ordene denne familiefaren presterer å legge i munnen på disse komikerne, finner du er meget alvorlig tema. Adam Sandler har ingen problemer med å spille selvsentrert superstjerne, men spørsmålet er om vi får/bør få sympati med ham. Jeg sliter litt med en film der jeg ikke har sympati med hovedpersonen. Ihvertfall en sånn type film.
Hovedproblemet med filmen er at den er altfor lang - 2 1/2 time. Den siste halvtimen venter vi egentlig bare på at den skal slutte.
Fine ting:
1. Jason Schwartzman (take a page from Bob Dylan - få deg et navn som er lettere å stave). Herlig, tilbakelent kjekkas.
2. James Taylor-cameo. Litt nydelig sang, og morsom replikk.
Fuck facebook.
No comments:
Post a Comment