7/12 SYKKELTYVENE

Det er en utbredt misforståelse om tittelen på denne italienske neorealistiske perlen fra 1948. Til og med Mattis Øybø kaller filmen "Sykkeltyven" i sin roman fra 2009, KARIN OG KAREEM, som handler om filmskapere og -entusiaster. Men filmen heter SYKKELTYVENE, og det ligger en vesensforskjell her. For filmen viser oss at alle, selv de hederligste, kan bli tyver, kan bli forbrytere. Filmen handler om at vi må prøve å forstå HVORFOR noen blir en tyv, hvilke forhold og grunner som ligger bak. Da skiftes fokus fra en enkelthendelse til situasjonen i et helt samfunn.

Vi er i etterkrigstidens Italia og de fleste sliter med å få endene til å møtes. Vår helt får en jobb som plakatklistrer. Han kan nå forsørge familien sin. Lykke! Det er ett problem: han må ha sykkel, ellers får han ikke jobben.

Filmens handling går over bare en dag, og vi får møte mange personer og samfunnslag. Selve historien er bare et påskudd for å vise oss situasjonen akkurat i denne perioden. Men historien griper, den også.

SYKKELTYVENE lå lenge på kritikeres topp 5-liste. Den har sunket litt, men den står fortsatt soms en påle i filmhistorien, med direkte linje til dogme-filmene og den nye mumblecore-bevegelsen i USA (WENDY OG LUCY, anmeldt tidligere, er vel egentlig en moderne versjon av SYKKELTYVENE.)

6/12 FOOD INC.

Dokumentar om mat. Det er en voksende bevegelse i USA nå som springer ut av bondemarkedene de har hatt i mange år, der folk selger og kjøper organisk, egenprodusert mat, mest grønnsaker og frukt. Det er jo et faktum at det er dyrere med sunn mat enn med burgere.

Filmen er ikke så spennende og innholdsrik som jeg hadde forventet. Men jeg lærer en del. Vi hører fra bønder som har blitt presset av store produsenter, ja, vi hører mye om hvordan disse produsentene har tatt over kontrollen. Men det er også noen lyspunkter: Walmart har begynt å selge økologiske produkter fordi forbrukerne kjøper det. Så mye er opp til oss. Det vi kjøper, vil butikkene ta inn.

5/12 DEPARTURES

Den japanske Oscar-vinneren fra 2009 (beste utenlandske film) er en underlig miks. Den har et alvorlig tema (døden, å finne seg selv, å legge fortiden bak seg), men med overdrevne komiske elementer, spesielt et overspill fra hovepersonen.

Kan en musiker få et nytt liv som begravelsesseremonimester? Eller er det så tabubelagt at de rundt ham vil støte ham vekk?

Filmen er glitrende på sitt mest poetiske og seriøse. Det er nydelig cello-musikk og vakkert fotografi. Men altså veldig variabel.

4/12 MOON

Se på bildet. Sam Rockwell er alene. Og han bærer denne filmen. Dette er årets smale film, årets science fiction. Ja, andre var større og mer påkostede. Denne er et lite kammerspill med en skuespiller. Den vet hva den vil. Og den gjennomfører med stil.

Vi er i fremtiden. Sam Rockwell har vært 5 år på månen (der menneskene får energien sin fra) og har bare noen dager igjen. Men så blir han utsatt for en liten ulykke.

Gode filmer gir et sug i magen og tankestoff som varer en stund. Det er derfor vi ser film.

3/12 IN THE LOOP

Litt oppskrytt satire fra maktens korridorer, dette. IN THE LOOP er filmet dokumentarisk, vi er en flue på veggen, og lite blir forklart. Det er deilig å ikke bli undervurdert som seer. Humoren er stort sett verbal, men også forskjellene i temperament mellom USA og UK kommer tydelig fram. Mitraljøsesatire. Steve Coogan har en herlig cameo i filmen, der kontrastene i politikken kommer tydelig fram.

2/12 MOZART & THE WHALE

Norske Petter Næss (ELLING) fikk lage amerikansk film, men den led en ublid skjebne. Den lå på hylla lenge, og da den først kom, var det uten noe særlig markedføring. Så fint da å se at filmen har verdi. Det er en søt historie a la BENNY & JOON, en kjærlighetsfortelling mellom to mennesker som ikke har så lett for å komme nær andre. De har nemlig asbergers syndrom. Da forstår vi også hvorfor ELLING-regissøren fikk oppdraget. Hollywood tenker sånn.

Filmen har et lett indie-preg, med pussige karakterer og morsomme hverdagssituasjoner. Klarer Mozart å temme hvalen? Se filmen.

1/12 ACCEPTED

Noen ganger trenger man en enkel og deilig komedie. Og denne er ikke dum. Den spekulerer ikke så mye i banning og sex og å sprenge sømmelighetsgrenser. Den forteller en historie og fokuserer på det. Hovedpersonen, spilt av Justin Long (for øvrig det eneste lyspunktet i Kevin Smiths ZACK & MIRI MAKE A PORNO), kommer ikke inn på noe college etter videregående. Da starter han like godt opp sitt eget, for alle som har havnet i samme situasjon. De lager kurskatalogen selv, med emner som "sitte stille uten å gjøre noe", "skateboard-stup" og andre ting jeg ikke huser, noen mer seriøse enn andre.

Helt akseptabel.

DETTE GLEDER VI OSS TIL I 2010

Det er alltid filmsnacks å glede seg til:

1. WHERE THE WILD THINGS ARE.
Rett rundt hjørnet. Det er der de er.

2. THE LOVELY BONES
Slitsom bok, men Peter Jackson skuffer ikke når det gjelder metafysikk og spenning.

3. UP IN THE AIR
Jason Reitmans tredje. Han treffer alltid indie-blink.

4. TOY STORY 3
Vi har glemt hvor bra de første 2 var.

5. PRINCE OF PERSIA
Sandal-action med Jake Gyllenhaals første forsøk som actionhelt. Alternativ film: CLASH OF THE TITANS.

+ HARRY POTTER, film 7, NARNIA, film 3. Men det får holde av "stor"filmer. Det blir for mange av dem.

Pluss de ukjente indieperlene og dokumentarene som jeg ikke har fått sett eller som dukker opp helt av seg selv. Følg med.

ÅRETS FILMER 2009

Det er tid for en kort oppsummering av årets filmer. Jeg må nok kun forholde meg til dem jeg har sett, så det snevrer inn mulighetene drastisk, men her er mine favoritter 2009:

1. MARY & MAX
Autralsk animasjon om aspergers og vennskap.

2. INGLORIOUS BASTERDS
Tarantinos beste. Ingen er så uforskammet kul.

3. SYNECHDOCHE, NEW YORK
Charlie Kaufmans mesterverk fikk ikke den oppmerksomheten den fortjente. Svimlende meta-film om kunst, døden og meningen med livet.

4. CAPITALISM: A LOVE STORY
Michael Moore er ikke lenger like populær blant kritikere. Ikke hør på dem. Dette er propaganda, men han lager filmer som gjør noe med seeren. Han rører, forfører og opprører.

5. UPPERDOG
Norsk film som forteller flere gripende historier, om å forsone seg med fortiden og finne en vei inn i fremtiden.

6. UP
De første 20 minuttene er de fineste på kino i år. Hvor ofte gråter du i begynnelsen av en tegnefilm?

7. MOON
Årets science fiction film. Den er liten, et kammerspill med en (kanskje 2) stemmer. Men er liten perle.

8. AVATAR
For å skape en helt nydelig verden, som vi kan tro på, som lyser opp natta. Litt klisjefylt handlingsforløp til tross.