Den autralske animasjonsfilmen MARY & MAX kom som en komplett overraskelse på meg. En gavepakke. Det var den første filmen jeg så på Oslo Internasjonale Filmfestival (OIFF), og den klart beste. Du må bare se den med en gang. Den er gapskrattende morsom, men også hjerteskjærende tragisk. Og alt midt imellom.
Filmen handler om lille Mary i Australia som plukker en helt tilfeldig adresse i telefonboka og begynner en livslang brevveksling med asberger-syke Max. De har noen felles interesser, og de føler seg begge litt utenfor, ensomme, annerledes.
Det er så mange detaljer her og så mange herlige episoder og påfunn (chocolate hot dogs...) at jeg gir meg ende over. Hvorfor er ikke denne nominert til Oscar for beste animasjon?
No comments:
Post a Comment