5/8 JEG HAR ELSKET DEG SÅ LENGE

I dette franske dramaet er det best å ikke vite noe om handlingen på forhånd. Hovedpersonens fortid rulles gradvis opp, som et klassisk mysterium. Slutten gir nok ikke den store åpenbaringen det legges opp til, og filmen røsker ikke tak i hjerterøttene, men det er en interessant refleksjon rundt sorg, svik og skyld, og ikke minst det å starte på nytt.

Legg merke til hvor like de to søstrene på bildet er. Hvordan har storesøster påvirket lillesøster, og hvordan influerer de hverandres liv nå? Dette grenser mot Bergmans PERSONA.

Tittelen bærer en dyp melankoli. Linjen kommer fra en barnesang søstrene synger sammen. Men hvem har elsket hvem? Lillesøster? Mor og barn?

Nokså fransk film, dette, med middager på landet og akademikere i bråter.

4/8 PUBLIC ENEMIES

Johnny Depp er John Dillinger, en av den amerikanske underverdens farligste gangstere på -30-tallet. Han ranet banker og var usedvanlig uredd (han spaserte rett inn på FBI-kontoret og kikket på oppslagene om seg selv.)


Jeg er litt usikker på hvem jeg skal holde med her. Christian Bales knallharde mafiajeger? Johnny Depps karismatiske skurk? Filmen består av bankran, skyteepisoder, drap og bilkjøring. Det gir meg ikke så forferdelig mye. Hva er egentlig vitsen?

Man kan nok si en del pent om filmingen. Krystallklare digital-bilder (bortsett fra at visningen jeg var på hadde en del striper den første timen), og du kommer nært på action-scenene.

3/8 THE HANGOVER

I kategorien rølpefilmer, er dette et stuerent eksemplar. Et utrikningslag i Las Vegas går over styr, og filmen ruller opp hendelsene, som involverer en tiger, en høne, Mike Tyson, en klin gæærn kinesisk bandeleder og en baby. De fire hovedpersonene utfyller hverandre godt, selv om kanskje brudgommen blir litt fargeløs.

2/8 THE SINGING REVOLUTION

Her kommer en nydelig dokumentarperle om Estlands kamp mot uavhengighet. Filmen tar oss på en detaljert historietime, fra 1940 til i dag. På veien møter vi omtrent alle som har spilt en rolle i viktige hendelser, fra the Forest Brothers (gutta på skauen!) til aktivister, presidenter, politimenn og...sangere! Hvert år arangeres en sangfestival der 25 000 mennesker står på scenen og synger nasjonalsangen og andre sanger. Denne festivalen går 17. mai en høy gang, og den holdt noe av det estiske i live under tiden i Sovjetunionen.



En innsiktsfull og mektig dokumentar.

1/8 NATURAL BORN KILLERS

Jeg så denne mest av plikt, og den overrasket ikke. Oliver Stone er en merkelig skrue. Filmen er todelt. 1) Mord-turne 2) Mediemanipulasjon. Det vakre går hånd i hånd med utilslørt ondskap og bunnløs tomhet. Robert Downey jr. får testet ut den australske aksenten sin før TROPIC THUNDER, men det blir for karikert, for ondt for min smak. Du er advart.

Pause i juli

I juli blir det en måneds sommerferiepause. Kos deg ute på svabergene.

30/6 HEDWIG AND THE ANGRY INCH

Det er ytterst sjelden jeg ser en film og umiddelbart har lyst til å se den fra begynnelsen igjen. Men HEDWIG AND THE ANGRY INCH er ulik noen andre filmer jeg har sett. Det er en konsertfilm. Det er et retrospektivt drama. Det er en indie-musikal med tegnefilm-kollasjer her og der.

Filmen bruker symboler som føles enkle og dyptpløyende samtidig. Hvem ville funnet på å trekke paralleller mellom øst-vest og kjønnsidentitet? Det handler om image, om suksess.

Men mest av alt ble jeg sugd inn av John Cameron Mitchells utrykksløse intensitet, den harde lengselen etter ømhet, de presise faktene og vokalens fortellende kraft.

29/6 UNITED

Det er litt deilig å se norske filmer, for de føles nærmere vår egen hverdag. Men selve historien i UNITED blir for klisjefylt, spesielt når det gjelder den slemme rivalen til anti-helt Håvard Lilleheie. Bare se på bildet hvor slem han ser ut.

Men det er mange morsomme detaljer her. Spesielt åpningssekvensen med Arne Scheie som forteller er kostelig. Kyss i reprise. Herlig! Og Henrik Mestads uforståelige fotballtrener fra øst-Europa er absurd. Frisparkene til Lilleheie er tøffe. Og nerde-vennen til sistnevnte er kanskje den beste karakteren i hele filmen. Opptatt av e-stoffenes velsignelser og hvorfor livet ikke kan være som på Playstation, og med en veslevoksen selvfølgelighet, stjeler han showet.

28/6 JUMPER

Ok. Filmen er spennende og engasjerende når man ser den. Mobbeoffer Hayden Christensen oppdager at han kan forflytte seg geografisk, bare han har vært der eller har et bilde av stedet. Dermed fyller han leiligheten sin med postkort og begynner å rane banker. I en scene surfer han forbi nyheten der noen mennesker står hjelpeløse midt i en New Orleans-liknende flom. "Hvis bare noen kunne hjelpe dem", sier oppleseren. Hayden bare surfer videre.

Og noen særlig karakterutvikling blir det heller ikke. Det rare er at vi blir bedt om å sympatisere, heie på denne usypatiske fyren. Dette er altså en anti-superhelt-film.

Men i bakgrunnen lurer en større mytologi, som dukker fram her og der. Og det fører meg til denne konklusjonen: JUMPER er en pilot, en mega-dyr pilot til en tv-serie. Vi introduseres for konflikten, for karakterene, og for hovedpersonens bakgrunn. I siste scene dukker jammen meg Kristin Stewart fra TWILIGHT opp i 10 sekunder, som stesøstera. Hva gir du meg? Dette er en tv-serie for ungdommen. Når kommer den, eveltuelt de 10 neste filmene?

27/6 30 DAYS (SESONG 1)

For et herlig konsept! Morgan Spurlock surfer videre på ideen bak SUPER SIZE ME, der han skulle se hva som skjedde hvis han bare spiste McDonald's-mat i 30 dager. Det gikk ikke så bra for kroppen hans. Nå får vi se hva som skjer når
* en kristen bor hos en muslimsk familie i 30 dager,
* en lubben familiemann tar alle midler i bruk for å komme i form, inkludert 40 piller om dagen
* en mor prøver å skremme sin festglade datter ved å overgå henne med drikkingen
* et par lever under fattigdomsgrensen
* to urbane mennesker skal leve i et øko-kollektiv på landsbygda
* en kristen skal bo i og oppleve homsemiljøet i the Castro, San Fransisco.

Tanken er hele tiden å skape drama og konflikt, og kanskje også ny forståelse ved å sette kontraster opp mot hverandre, i denne miksen mellom reality og dokumentar. Og det funker som bare det. Vi lærer og opplever. Det er selvfølgelig veldig subjektivt og litt overfladisk i forhold til å lese bøker om emnet, men dette er god tv. Spesielt homse-episoden var vellykket.

26/6 SYMPATHY FOR MR. VENGEANCE

MR. VENGEANCE er om mulig enda mer grusom enn de andre i trilogien. Igjen er hevn et hovedmotiv, men denne gangen ligger det onde mer i tilfeldigheter og uflaks. Kidnapping går igjen som et hovedmotiv, men det er ikke helt tydelig hvem som er hovedpersonen her. Offeret eller de snille skurkene. Ideen om å se situasjonen fra flere sider er god, men denne filmen funker dårligere enn de andre. Allikevel verd å se.

25/6 SYMPATHY FOR LADY VENGEANCE

Man sitter alltid på nåler når man ser en Chan Wook Park-film. Den koreanske regissøren står bak hevn-trilogien OLDBOY, SYMPATHY FOR LADY VENGEANCE og MR. VENGEANCE. De er stiliserte, vakkert fotografert, men også grusomme og voldelige.

LADY VENGEANCE er en studie i manipulasjon. Hun knytter kontakter i fengsel, der hun soner for noe hun ikke har gjort, hun smiler søtt når det trengs og hun er snartenkt ute med tjenester når det trengs. Alt for å oppnå sin søte hevn. Men er det verdt det? Kan ofrene ta igjen med egne midler og komme lovens ofte korte arm i forkjøpet?

Poesien i filmspråket hever denne fra typiske Hollywood-thrillere med samme tematikk. (Noen som husker Sally Field i EYE FOR AN EYE?)

24/6 DUEL

I Steven Spielbergs første film som regissør, TV-filmen DUEL, er lastebilen monsteret, det ukjente. Det er spennende og intenst hele veien, men litt datert. Og det er begrenset hvor mye du kan gjøre ut av en biljakt, så heldigvis er ikke filmen for lang. Det er katt og mus-lek, og alt starter når selgeren i den lille røde bilen passerer den enorme eksos-spyende lastebilen.

Mareritt på lyse dagen, terror på landeveien, uten blod eller spesialeffekter. God, gammeldags fortelling, en road movie fra helvete.

23/6 SURVIVING CHRISTMAS

Hæ? Julefilm nå, midt på sommeren? Ok. Det har seg sånn at onkelen min er en stor John Grisham-fan, og jeg ga ham juleboka Surviving Christmas for noen år siden. Og jeg trodde at denne filmen var en filmatisering av den boka. Det tror jeg ikke den er.

Så lå plutselig filmen der i spilleren. Og den var herlig. Det må være lov å like en komedie som ikke er sex og rølp fra Apatow-fabrikken i 2009 også. En vanlig romantisk komedie.

Ben Affleck spiller den usannsynlig vellykkede (les: "rike") reklamemannen som blir dumpet av kjæresten fordi han ikke vil ta henne med til familien sin i jula. I ren desperasjon oppsøker han barndomshjemmet og ender opp med å betale familien som bor der for å være familien hans den jula. Han orker ikke å være alene i julehøytiden.

Affleck kommanderer, befaler og truer, hele tiden med åpen lommebok og lystig stemme.

Det blir forviklinger og det blir søt musikk. Se den neste jul!

22/6 TRANSFORMERS 2

Vi holder oss til tenåringsfilmer. Der den forrige (BLUE CAR) var for jenter, er TRANSFORMERS 2 definitivt en 15-årings våte drøm. Bilder, roboter og metall i tonnevis - og Megan Fox.

Jeg ble litt overrasket over at filmen engasjerte. Den var spennende, midt i all løpingen og skytingen. Den mytiske backstoryen en helt hinsides, men som vanlig er det en kamp mellom god og ond, og det gjelder både roboter og mennesker (det ble bare plass til ett ondt menneske, altså).

Hvordan lage en Michael Bay-film? Bland ett lastebillass humor med to lastebillass action. Bland inn 4 tonn effekter og strø rikelig med metall på toppen.

21/6 BLUE CAR

Det er krise i familien til tenåringsjenta Meg. Skilsmisse, lillesøster er selvdestruktiv, mo jobber dobbelt-vakter og er utslitt når hun kommer hjem. Det er ikke rart at Meg søker trøst i engelsklæreren som vier henne spesiell oppmerksomhet.

So far, so good (eller bad). Men når melodramaet bare vokser i styrke og negative hendelser, blir det for mye. Endelig en positiv lærer på film, som viser omsorg, tenkte jeg. Neida. Selvfølgelig ikke. Vi vet hvor det ender.

Underveis får vi litt poesi, mye sorg, en del skriking og litt strand. Kanskje noe for jenter mellom 14 og 18?

Litt info

Hei.

Hvis du er innom og leser, la meg høre en setning eller to fra deg. Skriv gjerne en kommentar der du sier din mening om en film. Eller kanskje du har et tips til en film jeg bør se.

20/6 THE DREAMERS

Bernardo Bertolucci er en kunstner. Han står bak noen episke storfilmer (DEN SISTE KEISEREN, 1900), men for det meste har han laget sære, intrikate kammerspill med seksuelle overtoner (SISTE TANGO I PARIS, THE CONFORMIST). I THE DREAMERS møter vi en parisisk tvillingpar som innvier en amerikansk student i bohemlivet. Vi kan si at dette er SISTE TANGO I PARIS for og med 20-åringer. De tusler rundt nakne i ca. halve filmen. Den andre halvparten ser de på film, diskuterer film og mimer ulike filmscener for hverandre. Bertolucci putter til og med små biter av gamle klassikere inn i filmen - det er delikat gjort.

Parallelt med våre helters intime leilighetsliv er det opprør i gatene. Ungdomsopprøret i Paris. Sa jeg at vi befinner oss i 1968? Noen ganger bryter de ut av sin "idyll" og deltar i kaoset utenfor, men vi får følelsen av at de for det meste flykter inn i sin trygge verden innenfor veggene der de kan utforske hverandre i sikkerhet.

19/6 NIGHT AT THE MUSEUM 2

Siden jeg nettopp så den første, måtte jeg nesten se hvordan det gikk med Larry Dailey og alle vennene hans. Vi får omtrent som forventet. Filmen er kjedelig fram til figurene våkner til live, og det er nok detaljer her til å holde på interessen.

Filmen er til tider veldig barnslig, før den plutselig har vitser som flyr langt over hodet på alle barn, så jeg er litt forvirret over målgruppen. Jeg tipper filmskaperne prøver å nå alle. Der lykkes Pixar bedre.

Men det er kult når Abraham Lincoln-statuen begynner å røre på seg. Amy Adams er deilig guttete som Amelia Aerhart, og general Custer er passende tom i hodet.

Her må man bare henge med i svingene og godta premissene. Det er så mye talent involvert at jeg forventet litt mer. Morsom, men fort glemt.

18/6 THE SHOP AROUND THE CORNER (1940)

THE SHOP AROUND THE CORNER illustrerer tydelig forskjellen på gamle og nye filmer. Nyinnspillingen har du kanskje hørt om? En liten sak som het YOU'VE GOT MAIL. Hovedkonflikten i begge filmene er en farseaktig kjærlighetsforveksling, der to personer skriver til hverandre, mens bare en av dem vet hvem den andre er. I virkeligheten er de motstandere, eller uvenner.

I klassikeren jobber de i samme varehus, men det jeg vil fram til er dette: Du må følge godt med for å skjønne at denne konflikten er filmens senter. For THE SHOP AROUND THE CORNER handler om så mange ting. Brevvekslingen nevnes her og der i en bisetning, det dukker opp innimellom som den morsom eller tragisk greie, at de ikke klarer å finne hverandre. Men alle de andre personene krever vår oppmerksomhet også - sjefen Matuchek, den oppurtinistiske visegutten Pepi, den forsofne kollegaen Vasek.

Romansen er hyggelig, men den kommer litt i bakgrunnen! Jimmy Stewart virker utrolig ung, men det må være fordi det er lenge siden jeg har sett de beste filmene hans. Dette er midt i gullalderen hans: Samme året spilte han i THE PHILADELPHIA STORY. Året før var han i MR. SMITH GOES TO WASHINGTON.

Noe underlig tilslutt: Miljøet i filmen er lagt til Ungarn og pengene heter "pengö". Hæ? Og hvorfor? Annet enn at karakteren får rare navn og noen bruker en rar aksent? Merkelig.