Friday, February 12, 2010

10/12 DET HVITE BÅNDET

Jeg tenkte mye på Ingmar Bergman mens jeg så DET HVITE BÅNDET. Det skyldes fotografiet i svart-hvitt og den voldsomme fokusen på nærbilder ansikter. Du skjønner ikke helt hva det er du ser, men du vet at det er 1) vakkert 2) grusomt.
Vi møter en landsby i Tyskland og innbyggerne der. Ulykker skjer og uroen brer seg. Vi kan snakke om temaer som klasse, vold, barneoppdragelse.
 
Dette er en krim uten løsning, en spenningsfilm uten resolusjon. Den må du tenke ut selv.

9/12 BORED TO DEATH SEASON 1

BORED TO DEATH er en ny serie fra HBO som både vil glede noir-fans og sette noen unge på sporet av forfattere som Chandler og Hammett. Dette er hipt, dette er sannelig meta også. Jason Scwartzman (jeg staver ikke det navnet en gang til!) spiller Jonathan Ames (seriens forfatter i virkeligheten) er en forfatter som sliter med å skrive, så han legger ut en annonse på Craig's List (Finn) om at han er en detektiv.
 
Hver episode får han et oppdrag av et eller annet slag, men spenningen ligger i hans kommenater og spillet mellom ham, vennen Ray (Zach Galifi-orker ikke stave navnet, HANGOVER) og den forfengelige redaktøren George (Ted Danson). Dette er lakonisk og engasjerende. Det hele kulminerer i siste episode med en stor boksematch mellom to aldrende vennegjenger. Patetisk og herlig. 8 episoder.
 
 

Monday, January 18, 2010

11/1 SHERLOCK HOLMES

Trenger vi en oppdatert Sherlock Holmes? Hvorfor ikke?

Fint å se at Guy Richie har ristet av seg Madonna-komaet og fått blodomløpet i sving igjen.
Her er det fullt kjør, med overnaturlige fenomener og grundige deduktiv metode, det er forkledninger og det er action. Downey jr. er vel hakket mer sjarmerende og eplekjekk i IRON MAN, men vi blir vant til stilen hans her også, selv om den var litt mer rufsete enn forventet.

Jude Law er det ingenting å si på, og Rachel McAdams dukker opp igjen. Bare noen dager siden sist - i THE TIME TRAVELER'S WIFE.

Artig eventyr som fort glemmes.

Friday, December 25, 2009

7/12 SYKKELTYVENE

Det er en utbredt misforståelse om tittelen på denne italienske neorealistiske perlen fra 1948. Til og med Mattis Øybø kaller filmen "Sykkeltyven" i sin roman fra 2009, KARIN OG KAREEM, som handler om filmskapere og -entusiaster. Men filmen heter SYKKELTYVENE, og det ligger en vesensforskjell her. For filmen viser oss at alle, selv de hederligste, kan bli tyver, kan bli forbrytere. Filmen handler om at vi må prøve å forstå HVORFOR noen blir en tyv, hvilke forhold og grunner som ligger bak. Da skiftes fokus fra en enkelthendelse til situasjonen i et helt samfunn.

Vi er i etterkrigstidens Italia og de fleste sliter med å få endene til å møtes. Vår helt får en jobb som plakatklistrer. Han kan nå forsørge familien sin. Lykke! Det er ett problem: han må ha sykkel, ellers får han ikke jobben.

Filmens handling går over bare en dag, og vi får møte mange personer og samfunnslag. Selve historien er bare et påskudd for å vise oss situasjonen akkurat i denne perioden. Men historien griper, den også.

SYKKELTYVENE lå lenge på kritikeres topp 5-liste. Den har sunket litt, men den står fortsatt soms en påle i filmhistorien, med direkte linje til dogme-filmene og den nye mumblecore-bevegelsen i USA (WENDY OG LUCY, anmeldt tidligere, er vel egentlig en moderne versjon av SYKKELTYVENE.)

6/12 FOOD INC.


Dokumentar om mat. Det er en voksende bevegelse i USA nå som springer ut av bondemarkedene de har hatt i mange år, der folk selger og kjøper organisk, egenprodusert mat, mest grønnsaker og frukt. Det er jo et faktum at det er dyrere med sunn mat enn med burgere.
Filmen er ikke så spennende og innholdsrik som jeg hadde forventet. Men jeg lærer en del. Vi hører fra bønder som har blitt presset av store produsenter, ja, vi hører mye om hvordan disse produsentene har tatt over kontrollen. Men det er også noen lyspunkter: Walmart har begynt å selge økologiske produkter fordi forbrukerne kjøper det. Så mye er opp til oss. Det vi kjøper, vil butikkene ta inn.

5/12 DEPARTURES

Den japanske Oscar-vinneren fra 2009 (beste utenlandske film) er en underlig miks. Den har et alvorlig tema (døden, å finne seg selv, å legge fortiden bak seg), men med overdrevne komiske elementer, spesielt et overspill fra hovepersonen.

Kan en musiker få et nytt liv som begravelsesseremonimester? Eller er det så tabubelagt at de rundt ham vil støte ham vekk?

Filmen er glitrende på sitt mest poetiske og seriøse. Det er nydelig cello-musikk og vakkert fotografi. Men altså veldig variabel.

4/12 MOON


Se på bildet. Sam Rockwell er alene. Og han bærer denne filmen. Dette er årets smale film, årets science fiction. Ja, andre var større og mer påkostede. Denne er et lite kammerspill med en skuespiller. Den vet hva den vil. Og den gjennomfører med stil.
Vi er i fremtiden. Sam Rockwell har vært 5 år på månen (der menneskene får energien sin fra) og har bare noen dager igjen. Men så blir han utsatt for en liten ulykke.
Gode filmer gir et sug i magen og tankestoff som varer en stund. Det er derfor vi ser film.

3/12 IN THE LOOP

Litt oppskrytt satire fra maktens korridorer, dette. IN THE LOOP er filmet dokumentarisk, vi er en flue på veggen, og lite blir forklart. Det er deilig å ikke bli undervurdert som seer. Humoren er stort sett verbal, men også forskjellene i temperament mellom USA og UK kommer tydelig fram. Mitraljøsesatire. Steve Coogan har en herlig cameo i filmen, der kontrastene i politikken kommer tydelig fram.

2/12 MOZART & THE WHALE


Norske Petter Næss (ELLING) fikk lage amerikansk film, men den led en ublid skjebne. Den lå på hylla lenge, og da den først kom, var det uten noe særlig markedføring. Så fint da å se at filmen har verdi. Det er en søt historie a la BENNY & JOON, en kjærlighetsfortelling mellom to mennesker som ikke har så lett for å komme nær andre. De har nemlig asbergers syndrom. Da forstår vi også hvorfor ELLING-regissøren fikk oppdraget. Hollywood tenker sånn.
Filmen har et lett indie-preg, med pussige karakterer og morsomme hverdagssituasjoner. Klarer Mozart å temme hvalen? Se filmen.

1/12 ACCEPTED

Noen ganger trenger man en enkel og deilig komedie. Og denne er ikke dum. Den spekulerer ikke så mye i banning og sex og å sprenge sømmelighetsgrenser. Den forteller en historie og fokuserer på det. Hovedpersonen, spilt av Justin Long (for øvrig det eneste lyspunktet i Kevin Smiths ZACK & MIRI MAKE A PORNO), kommer ikke inn på noe college etter videregående. Da starter han like godt opp sitt eget, for alle som har havnet i samme situasjon. De lager kurskatalogen selv, med emner som "sitte stille uten å gjøre noe", "skateboard-stup" og andre ting jeg ikke huser, noen mer seriøse enn andre.

Helt akseptabel.

DETTE GLEDER VI OSS TIL I 2010

Det er alltid filmsnacks å glede seg til:

1. WHERE THE WILD THINGS ARE.
Rett rundt hjørnet. Det er der de er.

2. THE LOVELY BONES
Slitsom bok, men Peter Jackson skuffer ikke når det gjelder metafysikk og spenning.

3. UP IN THE AIR
Jason Reitmans tredje. Han treffer alltid indie-blink.

4. TOY STORY 3
Vi har glemt hvor bra de første 2 var.

5. PRINCE OF PERSIA
Sandal-action med Jake Gyllenhaals første forsøk som actionhelt. Alternativ film: CLASH OF THE TITANS.

+ HARRY POTTER, film 7, NARNIA, film 3. Men det får holde av "stor"filmer. Det blir for mange av dem.

Pluss de ukjente indieperlene og dokumentarene som jeg ikke har fått sett eller som dukker opp helt av seg selv. Følg med.

ÅRETS FILMER 2009

Det er tid for en kort oppsummering av årets filmer. Jeg må nok kun forholde meg til dem jeg har sett, så det snevrer inn mulighetene drastisk, men her er mine favoritter 2009:

1. MARY & MAX
Autralsk animasjon om aspergers og vennskap.

2. INGLORIOUS BASTERDS
Tarantinos beste. Ingen er så uforskammet kul.

3. SYNECHDOCHE, NEW YORK
Charlie Kaufmans mesterverk fikk ikke den oppmerksomheten den fortjente. Svimlende meta-film om kunst, døden og meningen med livet.

4. CAPITALISM: A LOVE STORY
Michael Moore er ikke lenger like populær blant kritikere. Ikke hør på dem. Dette er propaganda, men han lager filmer som gjør noe med seeren. Han rører, forfører og opprører.

5. UPPERDOG
Norsk film som forteller flere gripende historier, om å forsone seg med fortiden og finne en vei inn i fremtiden.

6. UP
De første 20 minuttene er de fineste på kino i år. Hvor ofte gråter du i begynnelsen av en tegnefilm?

7. MOON
Årets science fiction film. Den er liten, et kammerspill med en (kanskje 2) stemmer. Men er liten perle.

8. AVATAR
For å skape en helt nydelig verden, som vi kan tro på, som lyser opp natta. Litt klisjefylt handlingsforløp til tross.

Saturday, October 24, 2009

19/10 THE INFORMANT


Dette er rett og slett SHATTERED GLASS i spionsjangeren. Har du sett den, vil du skjønne hva jeg mener. Ja, de fleste sammenligner med THE INSIDER, og denne er kanskje en lettvekter i sammenheng, men la oss slå fast at den er mer om person enn om sak. Miljøet er tørt og irrelevant - vår venn avslører prisfiksing i legemiddelindustrien eller noe sånt. Men det er ikke poenget.

Du bør like psykologiske dramaer og ha en sans for det absurde for å takle denne.

18/10 IN THE NAME OF THE FATHER


Jeg skal jammen si at denne filmen holder mål! Første scene er storartet, når Gerry kommer mellom IRA og det britiske politiet. Han starter bråket, men er bare en bråkmaker uten politiske motiver. Det funker dårlig i et Nord-Irland på nåler.
Vi er i England på 70-tallet. To bomber dreper 4 mennesker i en soldat-pub i Guildford utenfor London. Filmen er basert på en sann historie.
Politiet trenger noen skyldige til å bure inne, og bryr seg ikke om de som blir tatt er det virkelige gjerningsmennene. Gerry opplever tortur og (enda verre) at faren og andre uskyldige også får fengselsstraff.
Forholdet mellom far og sønn er rørende. Sentral er også utviklingen til Gerry fra hippie-lasaron til menneskerettsforkjemper med ryggrad.

Tuesday, October 20, 2009

17/10 FUNNY PEOPLE


Dette er bare den 3. filmen Judd Apatow selv regisserer. Gjengen hans står bak mye hip komedie (SUPERBAD), men han tar seg god tid mellom hver film han står bak. Dette er, som vanlig, en mega-rølpete film med et hjerte i bunn, men denne gangen blir det litt mye drama og litt lite komi-handling. Banneordene kommer like ofte som T-banen i Moskva, men hvis du ser litt bakenfor ordene denne familiefaren presterer å legge i munnen på disse komikerne, finner du er meget alvorlig tema. Adam Sandler har ingen problemer med å spille selvsentrert superstjerne, men spørsmålet er om vi får/bør få sympati med ham. Jeg sliter litt med en film der jeg ikke har sympati med hovedpersonen. Ihvertfall en sånn type film.
Hovedproblemet med filmen er at den er altfor lang - 2 1/2 time. Den siste halvtimen venter vi egentlig bare på at den skal slutte.

Fine ting:
1. Jason Schwartzman (take a page from Bob Dylan - få deg et navn som er lettere å stave). Herlig, tilbakelent kjekkas.
2. James Taylor-cameo. Litt nydelig sang, og morsom replikk.
Fuck facebook.

16/10 FRANSKE FORVIKLINGER


Det er tilgivelig å tro at denne franske filmen inneholder alt man har sett før fra den kanten: middagsselskaper (Arcand), utroskap, prating, uforståelig humor og noen heftige krangler.
Og ja, FRANSKE FORVIKLINGER gir deg alt dette (for en grusom tittel.) Men når du tror at du har filmen under kontroll, tar den plutselig en U-sving og gir deg heftig vertigo. For den begynner å hoppe fram og tilbake i tid og bli uforutsigbar i formen, uten å miste det dramatiske elementet. Tvert imot hever den dramatikken ved å avsløre brokker av det som vil skje.
De ulike parene er på hver sine kurver. Det går opp og ned her i livet. Noen mister hverandre, noen finner hverandre. Og noen finner seg selv. Og det beveger. Uventet og deilig.

Men filmen er fortsatt skikkelig fransk, ikke innbill deg noe annet.

15/10 UPPERDOG

For en nydelig og interessant norsk mosaikk-film. Sara Johnsen fikk mye skryt for sin første film VINTERKYSS med Kristoffer Joner som passiv nedsnødd mann i en innenlandsbygd. Jeg var ikke like begeistret. Men UPPERDOG fenger. Mange historier er vevd inn i hverandre, så like før du blir lei av en er det over til en annen skjebne. Den polske (?) jenta er et nydelig vesen, hennes motpart tilsvarende motbydelig, selv om vi får et glimt av hans demoner også.
Taglinen "Vekk ikke en sovende hund" (se øverst på bildet) er vel kryptisk, og for meg handler filmen i større grad om enkeltskjebner enn om klasser og by-land-forskjeller.
Vel ligger klasseforskjeller som en ulmende, uløst årsak til hele konflikten, en verkebyll som må tas hull på i scenen rundt bordet, der en glitrende tåkete Ole Paus kommer til kort.
Årets norske film.

Sunday, October 11, 2009

10/10 MADE


Litt skuffende loser-buddy-film fra SWINGERS-paret Vince Vaughn og Jon Favreau. Vaughn er på sitt aller mest irriterende her. Du har aldri sett ham så destruktivt, clueless plaprende. Det er mafia, det er dop, det er New York og det er pinilge situasjoner. Slutten drar litt opp, i klimaks-scenen. Den funker. Se den siste halvtimen.

Sunday, October 04, 2009

4/10 HIGH SCHOOL MUSICAL


Jeg skjønner at filmen er laget for unge tenåringer og knapt nok det. Det er litt forfriskende å se en film fra skolemiljø der ingen er egentlig slemme. Vi har våre forskjellige miljøer, men egentlig er vi veldig snille alle sammen. Og låta der de ønsker å bryte ut av gruppene sine i kafeteriaen er en skikkelig høydare. Ellers er filmen søt, men altfor enkel og klisjefull. Sangene virker ikke som de treffer helt, men senere har jeg fått flere av balladene på hjernen. Sjekk spesielt youtube-klippet av Sum Tsui som synger BREAKING FREE. http://www.youtube.com/watch?v=nSl0mqBjQW4&feature=channel

3/10 MONSTERS VS ALIENS

En riktig så morsom liten sak, selv aliens er litt oppbrukt på tegnefilm. Gode stemmer, fin tematikk om å være annerledes, småmorsomme situasjoner. Litt mye action for min smak.