Saturday, October 24, 2009

19/10 THE INFORMANT


Dette er rett og slett SHATTERED GLASS i spionsjangeren. Har du sett den, vil du skjønne hva jeg mener. Ja, de fleste sammenligner med THE INSIDER, og denne er kanskje en lettvekter i sammenheng, men la oss slå fast at den er mer om person enn om sak. Miljøet er tørt og irrelevant - vår venn avslører prisfiksing i legemiddelindustrien eller noe sånt. Men det er ikke poenget.

Du bør like psykologiske dramaer og ha en sans for det absurde for å takle denne.

18/10 IN THE NAME OF THE FATHER


Jeg skal jammen si at denne filmen holder mål! Første scene er storartet, når Gerry kommer mellom IRA og det britiske politiet. Han starter bråket, men er bare en bråkmaker uten politiske motiver. Det funker dårlig i et Nord-Irland på nåler.
Vi er i England på 70-tallet. To bomber dreper 4 mennesker i en soldat-pub i Guildford utenfor London. Filmen er basert på en sann historie.
Politiet trenger noen skyldige til å bure inne, og bryr seg ikke om de som blir tatt er det virkelige gjerningsmennene. Gerry opplever tortur og (enda verre) at faren og andre uskyldige også får fengselsstraff.
Forholdet mellom far og sønn er rørende. Sentral er også utviklingen til Gerry fra hippie-lasaron til menneskerettsforkjemper med ryggrad.

Tuesday, October 20, 2009

17/10 FUNNY PEOPLE


Dette er bare den 3. filmen Judd Apatow selv regisserer. Gjengen hans står bak mye hip komedie (SUPERBAD), men han tar seg god tid mellom hver film han står bak. Dette er, som vanlig, en mega-rølpete film med et hjerte i bunn, men denne gangen blir det litt mye drama og litt lite komi-handling. Banneordene kommer like ofte som T-banen i Moskva, men hvis du ser litt bakenfor ordene denne familiefaren presterer å legge i munnen på disse komikerne, finner du er meget alvorlig tema. Adam Sandler har ingen problemer med å spille selvsentrert superstjerne, men spørsmålet er om vi får/bør få sympati med ham. Jeg sliter litt med en film der jeg ikke har sympati med hovedpersonen. Ihvertfall en sånn type film.
Hovedproblemet med filmen er at den er altfor lang - 2 1/2 time. Den siste halvtimen venter vi egentlig bare på at den skal slutte.

Fine ting:
1. Jason Schwartzman (take a page from Bob Dylan - få deg et navn som er lettere å stave). Herlig, tilbakelent kjekkas.
2. James Taylor-cameo. Litt nydelig sang, og morsom replikk.
Fuck facebook.

16/10 FRANSKE FORVIKLINGER


Det er tilgivelig å tro at denne franske filmen inneholder alt man har sett før fra den kanten: middagsselskaper (Arcand), utroskap, prating, uforståelig humor og noen heftige krangler.
Og ja, FRANSKE FORVIKLINGER gir deg alt dette (for en grusom tittel.) Men når du tror at du har filmen under kontroll, tar den plutselig en U-sving og gir deg heftig vertigo. For den begynner å hoppe fram og tilbake i tid og bli uforutsigbar i formen, uten å miste det dramatiske elementet. Tvert imot hever den dramatikken ved å avsløre brokker av det som vil skje.
De ulike parene er på hver sine kurver. Det går opp og ned her i livet. Noen mister hverandre, noen finner hverandre. Og noen finner seg selv. Og det beveger. Uventet og deilig.

Men filmen er fortsatt skikkelig fransk, ikke innbill deg noe annet.

15/10 UPPERDOG

For en nydelig og interessant norsk mosaikk-film. Sara Johnsen fikk mye skryt for sin første film VINTERKYSS med Kristoffer Joner som passiv nedsnødd mann i en innenlandsbygd. Jeg var ikke like begeistret. Men UPPERDOG fenger. Mange historier er vevd inn i hverandre, så like før du blir lei av en er det over til en annen skjebne. Den polske (?) jenta er et nydelig vesen, hennes motpart tilsvarende motbydelig, selv om vi får et glimt av hans demoner også.
Taglinen "Vekk ikke en sovende hund" (se øverst på bildet) er vel kryptisk, og for meg handler filmen i større grad om enkeltskjebner enn om klasser og by-land-forskjeller.
Vel ligger klasseforskjeller som en ulmende, uløst årsak til hele konflikten, en verkebyll som må tas hull på i scenen rundt bordet, der en glitrende tåkete Ole Paus kommer til kort.
Årets norske film.

Sunday, October 11, 2009

10/10 MADE


Litt skuffende loser-buddy-film fra SWINGERS-paret Vince Vaughn og Jon Favreau. Vaughn er på sitt aller mest irriterende her. Du har aldri sett ham så destruktivt, clueless plaprende. Det er mafia, det er dop, det er New York og det er pinilge situasjoner. Slutten drar litt opp, i klimaks-scenen. Den funker. Se den siste halvtimen.

Sunday, October 04, 2009

4/10 HIGH SCHOOL MUSICAL


Jeg skjønner at filmen er laget for unge tenåringer og knapt nok det. Det er litt forfriskende å se en film fra skolemiljø der ingen er egentlig slemme. Vi har våre forskjellige miljøer, men egentlig er vi veldig snille alle sammen. Og låta der de ønsker å bryte ut av gruppene sine i kafeteriaen er en skikkelig høydare. Ellers er filmen søt, men altfor enkel og klisjefull. Sangene virker ikke som de treffer helt, men senere har jeg fått flere av balladene på hjernen. Sjekk spesielt youtube-klippet av Sum Tsui som synger BREAKING FREE. http://www.youtube.com/watch?v=nSl0mqBjQW4&feature=channel

3/10 MONSTERS VS ALIENS

En riktig så morsom liten sak, selv aliens er litt oppbrukt på tegnefilm. Gode stemmer, fin tematikk om å være annerledes, småmorsomme situasjoner. Litt mye action for min smak.