Tuesday, July 21, 2009

5/8 JEG HAR ELSKET DEG SÅ LENGE


I dette franske dramaet er det best å ikke vite noe om handlingen på forhånd. Hovedpersonens fortid rulles gradvis opp, som et klassisk mysterium. Slutten gir nok ikke den store åpenbaringen det legges opp til, og filmen røsker ikke tak i hjerterøttene, men det er en interessant refleksjon rundt sorg, svik og skyld, og ikke minst det å starte på nytt.

Legg merke til hvor like de to søstrene på bildet er. Hvordan har storesøster påvirket lillesøster, og hvordan influerer de hverandres liv nå? Dette grenser mot Bergmans PERSONA.

Tittelen bærer en dyp melankoli. Linjen kommer fra en barnesang søstrene synger sammen. Men hvem har elsket hvem? Lillesøster? Mor og barn?

Nokså fransk film, dette, med middager på landet og akademikere i bråter.

No comments: