Kautokeino-opprøret og Nils Gaup

Jeg gjorde et interessant eksperiment i går: Jeg tok en dobbel dose av Nils Gaup. Først så jeg VEIVISEREN (1987) med KAUTOKEINO-OPPRØRET (2008) som hovedrett på Colosseum om kvelden. Ca. 20 år har gått, og det er morsomt å kjenne igjen mange av de samme skuespillerne. Som en autentisk auteur har Gaup sin flokk; samtidig er det sikkert et begrenset antall samisk-talende skuespillere å ta av.

VEIVISEREN er mytisk, full av snø, gjentatte omen i form av en ørn på himmelen (et grep Gaup også bruker i K-O), veldig spennende, men også veldig svart-hvit. Noen av ansiktsuttrykkene er overspilt og humoren litt teit, men filmen holder seg, den eneste norske spillefilmen som har halt i land en Oscar. Hvorfor får ikke mannen penger til å lage film?

KAUTOKEINO-OPPRØRET har også skurker, men det er (stort sett) lett å forstå deres motiver. Den onde presten blir så karikert ond at man må le av ham, midt i alt alvoret. For dette er skildringer av virkelig maktmisbruk, og man glemmer ikke sluttscenen mellom den nye presten og Mikkel Gaup med det første. Men den store rolleprestasjonen står Anni-Kristiina Juuso for, som den tapre, sterke Samekvinnen Elen. Hun lyser av besluttsomhet og desperasjon på samme tid og bærer publikum med seg. Hun er også kjent fra den fantastiske russiske filmen GJØKEN. Must-see. I tillegg har regissøren lokket med seg et par av de beste svenske aktørerna, i særklasse Mikael Persbrandt, men også Michael Nyquist (som vi husker fra SÅ SOM I HIMMELEN) i en ørliten rolle som predikanten Læstadius.

I korthet handler filmen om konflikten mellom svenske handelsmenn som selger sprit og en gruppe samer som blir frelst og slutter å handle (og drikke) hos kjøpmannen. Konflikten bygger seg opp gradvis med kirkens menn og maktmisbruk og fengsling helt til det sprekker for samene.

Naturen har også fått en sentral plass i fortellingen, og det er bare å innrømme at man blir stolt over å være norsk når man ser en sånn natur. (Det er vanskeligere å være stolt over måten autoriteter behandler vanlige folk på.)

Anni-Kristiina Juuso og regissør Nils Gaup