Filmåret 2007, del 1

Det er vel på sin plass med en liten vurdering av året som har gått sett fra kinosetet. Det vanskelige med slike lister for amatører er to ting:1) Man har ikke fått sett alle filmer, så listen begrenses naturlig til de man har sett.
2. De største Oscar-kandidatene slippes i USA rett før jul, og dermed kommer mange til oss etter nyttår og blir en del av neste års lister.
Men hallo! Det er nok å ta av uansett. Her kommer et lite knippe:

På norsktoppen i år ligger uten tvil Reprise. Den tar tidsånden på pulsen med temaer som å realisere seg selv, individet vs. samfunnet (les: gjengen), hva vil det si å lykkes med sitt prosjekt, nære forhold og psykiske problemer. Den føles veldig fransk, med mye dialog, underfundig humor og en nær historie. Den narrative puslespill-strukturen er innfløkt og engasjerende. Kanskje den treffer 20-30-åringer nærmest, folk som er jevngamle med karakterene. En unorsk filmbragd.

Det var tre dokumentarer som gjorde særlig inntrykk i år. Michael Moores siste propagandainnlegg Sicko tar for seg noe så modent for innhugg som det amerikanske helsesystemet med spesiell vekt på forsikringsselskapenes motivasjon. Vi får høre mennesker fortelle sine skrekkhistorier om avkuttede fingre som blir for dyre å sy på plass, og Moore tar med en gruppe hjelpemannskaper med helseproblemer fra 911 til Cuba der de får hjelp. I mine øyne er dette Moores beste film hittil, litt fordi det er lett å være enig i kritikken, men mest fordi filmen gir et tungt emne et fantastisk driv med mange uforglemmelige øyeblikk. For eksempel: Når kvinnen finner ut at medisinen som har ruinert henne koster 2 cent på Cuba og tar med seg et lager hjem. Eller når Moore snertent hjelper sin argeste kritiker på nettet så han kan fortsette å angripe filmskaperen i demokratiets navn!

Den mest fornøyelige dokumentarfilmen jeg så i 2007, var uten tvil Air Guitar Nation, der amerika-mesteren i luftgitar skal kåres for så å bli sendt til VM i Finland. ”To err is human, to air guitar divine”, åpner den evige luftgitartoeren Björn Türoque med og setter tonen for resten av filmen. Den tar seg aldri seriøst, men på forunderlig vis blir man enormt engasjert av og glad i disse menneskene og deres alter ego på scenen.

Den siste jeg må nevne er Shut up and Sing om country-gruppa Dixie Chicks og hvordan de plutselig fikk merke den amerikanske høyresidens vrede. Frontfigur Natalie Maines slang ut en kommentar under en konsert i London i begynnelsen av Irak-krigen der hun sier at hun er flau over at hun kommer fra samme stat som presidenten. Vi følger bandet tett i ett år og ser hvordan kommentaren forandrer hele karrieren deres – de må 1) turnere i de blå demokratiske statene 2) endre målgruppe fra country til pop siden omtrent hele country-verdenen har vendt dem ryggen. Amerikanere går alltid ekstremt til verks, har noen sagt. Enten elsker de ellers hater de, av all sin kraft. En sterk og litt uggen opplevelse av amerikansk fantatisme og om en gruppe som nekter å gå på akkord med sin egen overbevisning. Prinsipper foran salg er en sjelden tankegang. Gled deg til sangen ”Not ready to make nice” som de skrev som svar på drapstrusler og et år med hat:

Forgive, sounds good
Forget, I’m not sure I could
They say time heals everything
But I’m still waiting
I’m through with doubt
There’s nothing left for me to figure out
I’ve paid a price
And I’ll keep paying

I’m not ready to make nice
I’m not ready to back down
I’m still mad as hell and
I don’t have time to go round and round and round
It’s too late to make it right
I probably wouldn’t if I could
‘Cause I’m mad as hell
Can’t bring myself to do what it is you think I should

I know you said
Can’t you just get over it
It turned my whole world around
And I kind of like it
I made my bed and I sleep like a baby
With no regrets and I don’t mind sayin’
It’s a sad sad story when a mother will teach her
Daughter that she ought to hate a perfect stranger

And how in the world can the words that I said
Send somebody so over the edge
That they’d write me a letter
Sayin’ that I better shut up and sing
Or my life will be over