"All I know is I wanna be the strongest man in the world sometimes."
Dette var litt av en opplevelse! Halvveis ut i filmen, kjedet jeg meg litt, etter en poetisk åpning der en fattig småby er skildret i detalj i fantastiske nærbilder. I mellom denne skildringen er vi midt oppe i samtaler - samtaler mellom arbeidere, i en vennegjeng, blant de svarte jentene. Det virker litt planløst, usammenhengende. Og siden alle skuespillerne er ukjente, kan det virke som en rotete dokumentar.
Men så skjer det noe. Noe vondt. Så skjer det noe godt. Og så stakes kursen ut for hovedpersonen George. Han vil bety noe her i verden. Han vil sette spor etter seg.
Det handler om identitet, ungdom og det å finne håp i de mest håpløse situasjoner. Filmen vokser og forandrer seg med Georges nyfunne håp. Og den vokser inne i deg.
Dette er min første film av den mye omtalte indie-regissøren David Gordon Green, som nettopp ble kommers og lagde stoner-komedien PINEAPPLE EXPRESS. Men nå ble jeg nysgjerrig på de andre filmene hans!
No comments:
Post a Comment