Jeg blir ikke helt klok på Warren Beatty. Filmene hans har noe uferdig over seg, som om de ikke helt vet hvem de er. Jeg så jo SHAMPOO for litt siden, og i dag står BULWORTH for tur.Jeg skjønner opplegget og jeg ble engasjert, men hele utførelsen er så hinsides realisme at det blir litt vanskelig å ta filmen seriøst som samfunnskritikk. Er dette en thriller? Komedie? Politisk drama? Satire? Filmen er biter av alt dette, noe som gir et litt schizofrent helhetsinntrykk.
Beatty (han har også regien denne gangen) spiller en senator som er så fortvilet at han bestiller sitt eget mord for at datteren skal få en heftig sum fra livsforsikringen hans. Hvorfor han er så nedfor blir aldri forklart. Men så tar det helt av. Han tror han kommer til å dø hvert øyeblikk og gir dermed blaffen i hvem han støter. Holdningen hans er en blanding av aktivist og uteligger. Han er ikke egentlig på et korstog for å fortelle sannheten om maktstrukturer og korrupsjon, men han gir rett og slett blaffen. Etter en fuktig natt på byen begynner han å rappe alt han sier, noe som er nokså underholdende. Dette fører ham til en afto-amerikansk bydel der han blir involvert i mennesker som gjør at han begynner å bry seg. Vi kan med andre ord si at en handlingsendring fører til en holdningsendring, omvendt fra vanlig prosedyre.
Jeg tenker litt på WAG THE DOG i forbindelse med filmen, en film som tonalt er mye tydeligere. Allikevel var dette engasjerende og tankevekkende. Slutten bryter litt med tonen, synes jeg, men den tydeliggjør budskapet.
Jeg må også nevne en ung og nydelig Halle Berry her. Når jeg ser på filmografien hennes, har hun ikke vært med i så mange bedre filmer enn denne (MONSTER'S BALL). Hvorfor får hun ikke bedre roller?
Sean Astin, som spilte turisten Twoflower i forrige film, dukker jammen opp her også, som en kameramann. Rollen er liten. Det er tydelig at dette er før LORD OF THE RINGS.
No comments:
Post a Comment