Har det noen gang blitt laget en film om en sittende president før han gikk av? Bare selve konseptet har noe pirrende slemt over seg. Josh Brolin spiller Bush både som ung og eldre i en film som prøver å forklare mannen stort sett utifra forholdet til faren. Alt han vil er at faren skal bli fornøyd med ham. Litt enkelt, kanskje? Men også skremmende - hvor mye spiller personlige forhold inn også på maktens høye tinder?
Brolin er god på å imitære Bush' særegenheter - hans humring over egne vitser, hans cowboy-ganglag, hans muligens litt unyanserte innfallsvinkel til verdens problemer.
Filmen ligger hele tiden på grensen mellom parodi og psykologisk drama, noe som kan være litt forvirrende når det gjelder troverdighet.
No comments:
Post a Comment