Jeg tenkte mye på Ingmar Bergman mens jeg så DET HVITE BÅNDET. Det skyldes fotografiet i svart-hvitt og den voldsomme fokusen på nærbilder ansikter. Du skjønner ikke helt hva det er du ser, men du vet at det er 1) vakkert 2) grusomt.
Vi møter en landsby i Tyskland og innbyggerne der. Ulykker skjer og uroen brer seg. Vi kan snakke om temaer som klasse, vold, barneoppdragelse.
Dette er en krim uten løsning, en spenningsfilm uten resolusjon. Den må du tenke ut selv.
No comments:
Post a Comment